The post Kreativ bruk av digitale verktøy — medvirkning og deltagelse first appeared on Pedagogisk Praksis.

Se filmer underveis i innlegget

Kunst, kultur og kreativitet

Rammeplanen sier: Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Veldig enkelt sagt handler estetikk om å lære gjennom sansene. Samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet er sansemotorikk. Det kan være en rekke ulike aktiviteter og tilrettelegging som kan bidra til sansemotorikk og/eller estetiske opplevelser, felles for eksemplene i dette innlegget er at vi har benyttet projektor som verktøy for å skape noe barna kan “gå inn i” og oppleve.

Se: Snø i rommet

Inspirasjonen til hvordan vi bruker projektoren og hva vi projiserer har vi funnet i mange forskjellige sammenhenger. Inspirasjon fra da barna erfarte våt leire i møte maling, ble en taktil opplevelse med farger i bevegelse. Dette satte i gang mange prosesser og vi voksne lot oss inspirere til å utforske andre muligheter med farger og bevegelse. Vi omskapte rommet med farger i bevegelse på vegg, gulv og møbler med hjelp av projektor.

Vi har tatt i bruk appen Starrig Night. Vi har mini projektoren ASUS DLP S1. Den kan flyttes rundt slik det passer oss. Tripoden er av merket Gorilla Pod, også en fleksibel sak som skaper mange muligheter.

Farger i bevegelse 

Farger i bevegelse med skyggelek 

Vi leker med skygger og farger i bevegelse

Sansemotorikk- samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet. Sansemotoriske opplevelser og aktiviteter kan være mye forskjellig, felles for eksemplene i dette innlegget er at vi har benyttet projektor som verktøy.

Sansemotorikk

Når barnet beveger øyne eller hode for å se bedre, eller når de får øye på noe og rekker ut hånden for å få tak i det, så fører denne bevegelsen til nye synsinntrykk. Dette gjør at barnet justerer eller forandrer den motoriske aktiviteten. Dette samspillet mellom kroppens motorikk og barnets sanser kaller vi sansemotorikk. Barnas motorikk er utrolig viktig for all læring, små barn er kroppslige i alt de gjør. De yngste barnehagebarna, ett-og toåringene kaller vi gjerne toddlere. Det betyr den som stabber og går. De yngste barna opplever og erfarer med kroppen, evnen til abstrakt tenkning kommer etter hvert. Sanselige opplevelser resulterer gjerne umiddelbart til bevegelser hos ett-og toåringene.

Sansemotorikk og estetiske dimensjoner

Når barna er trygge i barnehagen så utforsker barnet omgivelsene, da løsriver de seg og beveger seg med større og større radius. Det er viktig for barnets motoriske utvikling, evne til å konsentrere seg, og selvfølelse. Dermed er det viktig med varierende omgivelser og opplevelser. Estetikk kan brukes bevisst som virkemidler for å skape sanseopplevelser, for estetikk handler om kunnskap vi får gjennom sansene. Hva slags kunnskap som dannes handler om det enkelte individet og opplevelsen det har. Det synes vi er fantastisk, det handler ikke om forhåndsdefinerte læringsmål for barna men å skape opplevelser og erfaringer.

Estetiske virkemiddel kan gi barna erfaringer som kan bidra til nye og varierte uttrykksmåter for hvordan noe føles eller oppleves for så å invitere til en følelsesmessig respons. Gjennom sansemotorikk vil barnet utvikler forståelse om seg selv og omverden, det kan bidra til at de får et helhetlig bilde av seg selv i forhold til omgivelsene og verden rundt.

Projektor som skaper estetiske dimensjoner

Jeg har observert barna i en del av disse situasjonene. Så langt i utforskingen har jeg konkludert med at barna som regel er innom minst tre nivåer i den sansemotoriske opplevelsen når vi har projektor i rommet. Det første er undring, det kan være at barnet går og titter og undere, henvender seg til andre barn eller den voksne. Dette er litt nytt fra i fjor, da de i større grad gikk rett inn i det som skjedde. Her ser vi en progresjon.

Så kommer utforskingen, barna beveger seg rundt og ser de digitale bildene og filmene fra ulike vinkler. De følger etter bevegelser på veggen, gulvet, møbler eller stoffene som dekker møbler og/eller kuben. De løfter opp tekstilene og går inn i de rommene som dannes. Så går de ut igjen, de ser seg om på ny før de går inn igjen og benytter omgivelsene på nye måter.

Så kommer utforskingen, barna beveger seg rundt og ser de digitale bildene og filmene fra ulike vinkler. De følger etter bevegelser på veggen, gulvet, møbler eller stoffene som dekker møbler og/eller kuben. De løfter opp tekstilene og går inn i de rommene som dannes. Så går de ut igjen, de ser seg om på ny før de går inn igjen og benytter omgivelsene på nye måter.

Når slike lekehandlinger er blitt til gjentatte og forutsigbare rutiner, har de yngste barna skapt sin kultur, en toddlerkultur.  Når toddlerene leker handler det gjerne om gjentagelser og herming, de kopierer og gjentar. De bruker kroppene sine, finner humor i det fysiske.

Hver gruppe etablerer sin egen kultur rundt dette. Barn som er mye sammen finner hverandre i det kjente handlingsmønsteret og det er der vi voksne også kan bidra til å bringe inn nye elementer slik at de som trenger progresjon får det, men referansene er felles og understøtter fellesskapet. Alle skal finne kjente elementer men også utfordringer som bringer leken videre. Barna utvikles i ulikt tempo, det gjør også deres innspill og tilstedeværelse i det lekende fellesskapet.

Eksempel:

Vi fant en larve ute, den skapte begeistring, undring, nysgjerrighet men også en viss skepsis. Noen barn ville holde den, andre ble litt usikre da den beveget på seg. Vi samlet oss om denne larven ved flere anledninger over flere dager. Vi tok bilder av dette. Bildene hengte vi opp, barna samla seg om bildene umiddelbart. Når nye voksne kom inn på avdelingen var det flere av barna som ønsket å vise frem bildene og formidle opplevelsene. Hele gruppa fikk felles referanser rundt denne larven.

Vi lekte larve, vi beveget oss som larver. Vi tegnet figurer og hang opp på veggene, barna plukket de ned og viste hverandre og kommuniserte rundt disse. Vi fant videoer på YouTube om Lille Larven aldri mett, dette var videoer som var laget av større barnehagebarn. Vi så dem på veggen. Barna beveget seg begeistret rundt i rommet og kommuniserte seg i mellom rundt videoene, løp ut til bildene og kom tilbake. Vi fant fram andre YouTube videoer med skogbunn og ulike naturbakgrunner, så brukte vi en tre figur av Lille larven aldri mett og lagde skygge. Ny begeistring, nye runder ut til bildene og nye dialoger av verbal og kroppslig art.

The post Sansemotorikk og estetiske dimensjoner- projektor som endrer rommet first appeared on Pedagogisk Praksis.

På avdeling Humlene bestemte vi oss tidlig for at ”topp stemning” skulle være utgangspunktet i hverdagen. Så hver gang vi merket at stemningen dalte var det veldig enkelt å spørre seg ”Hvorfor er det ikke topp stemning nå?”. Humlene er en avdeling med ettåringer og deres første møte med barnehagen, daglige spørsmål vi ansatte må spørre oss selv:

“Hva påvirker positivt? Hvordan kan vi skape mer av det?”

“Hva påvirker negativt? Hva kan vi gjøre for å unngå det?”

Endring av vakter, rutiner og planer

Dagene og ukene har gått på avdeling Humlene. Vi har fått nye barn på tilvenning som tilsynelatende ble trygge på oss og sine omgivelser tidligere enn barn som hadde vært hos oss en stund

lenger. Det er nokså synlig hva det er som påvirker hvert enkelt barn både i både positiv og negativ retning.

Hva trenger hvert enkelt barn? Hva er det som skaper usikkerhet hos de som virker usikre? Hvilke faktorer er tilstede når det er topp stemning? Fokuset “topp stemning” bidrar til at vi er i bevegelse med våre rutiner, innhold og pedagogiske virke. Vi beveger oss med barna.

Fokuset på “Topp stemning” skaper en observerende holdning rundt alt av rutiner, vi får en systematisk tilnærming i hverdagen ut fra parameteret “topp stemning”. Ettåringer på tilvenning legger ikke skjul på hvordan de har det, vi merker om det er topp stemning eller ikke — men hva er topp nok topp stemning? Det som er viktig for oss er relasjonene vi har til barna, de til oss og relasjonene dem i mellom. Når vi har fokus på topp stemning jobber vi i praksis med medvirkning, vi jobber med gode relasjoner og det resulterer i at vi konstant jobber med at barna blir sett og hørt.

Individuelle behov

Det ligger mye omsorg i bestrebelsen etter topp stemning. Det varierer fra barn til barn hva som skal til for å få den gode stemningen, holde på den og hvilke faktorer som bryter den. Det kan være den minste lille ting i tilvenningsperioden: at ett annet barn kommer for nær, døra åpnes, den lukkes(!!) den nærmeste voksne flytter på seg, en voksen fra en annen avdeling oppsøker vår voksen ute og disse avledes av samtale og er ukonsentrert i 15 sekunder. Det er utrolig små marginer og vi må være ”på ballen” hele tiden. Dette skaper et veldig interessant arbeidsmiljø for oss barnehagefolk som er opptatt av mellommenneskelige forhold.

De ansattes tilstedeværelse, blikk, omsorg, observasjon og handling har så stor betydning for barnas hverdag. Det ligger en utrolig makt og et stort ansvar i dette. Derfor er refleksjon og evaluering av både praksis og etiske problemstillinger avgjørende for kvaliteten i vårt arbeid.

De små marginene, tilstedeværelsen og individuelle behov har vært store faktorer i tilvenningstiden. Det har vært litt “unn

takstilstand” ett par måneder i oppstarten, men denne “unntakstilstanden” er kick starten i disse barnas barnehagekarriere og det er avgjørende at vi jobber med ett åpent sinn slik at vi kan tilpasse oss barna og deres behov. En del av disse behovene er i utvikling, de er ikke konstante og vi må derfor stadig revurdere og evaluere våre rutiner og praksis.

Nå er alle barna trygge på oss voksne på Humlene, rommene og de andre barna. Vi har jobbet tett med naboavdelingen underveis. Ved passende anledninger har vi hatt besøk av noen toåringer og voksne fra

avdelingen har jevnlig vært innom. Vi har besøkt toåringene i små puljer, og vi har vært sammen en del morgener. Dette har vi tatt veldig langsomt, slik at barna i sitt tempo har fått muligheten til å danne relasjoner med barn og voksne på toårsavdelingen. Dette har gjort at vi nå har barn på Humlene som er trygge på barn og voksne fra naboavdelingen. De er trygge når de er hos oss, eller vi hos dem. Trygghet er grunnlaget for all pedagogisk praksis, det er avgjørende for trivsel, lek og læring.

Dette gjør vi:

Vi har bevisst valgt bort primærkontakt. Det vil nok for noen oppleves som ett underlig valg da barnehager i årevis har hatt mye fokus på

primærkontak i tilvenningen. Vår begrunnelse for å gå bort fra det er at det gjør barna mer sårbare om vedkommende voksen ikke er tilstede, det vet vi av erfaring faktisk kan skje i barnehageverden. Folk blir syke. Vi ønsket derfor ikke å legge opp til at barna og foreldrene skulle starte med en forståelse av at deres trygghet primært skulle henge på en av våre ansatte. Vi valgte derfor å starte med primærteam, men alle ansatte var oppmerksomme og tilstede underveis. Vi har vært bevisst på å ta ting langsomt for barna og vi har alle vært tilstede hele tiden. Tilvenning er som nevnt litt unntakstilstand, vi må være forberedt på alt. Pedagogene har ikke tatt ut plantid i tilvenningsperioden og vi har prioritert bort møter. Nå er alle barna trygge så vi tar opp plantid og møtevirksomhet som til vanlig drift, men vi må selvsagt fremdeles være forberedt på alt.

Vi starter av og til dagen sammen med toåringene, det er få barn før åtte og dette gjør vi så vi kan bli en fin gjeng for lek. Ettåringene har godt av å se toåringene som lekforbilder. Dette gjorde vi også med enkelte av barna i tilvenningen da nettopp dette med lekforbilder var viktig. De fleste har spist frokost hjemme, men vi har mat tilgjengelig for de som har behov for det.

Måltider

Dermed avviklet vi den den felles frokosten vi startet med i aug. Vi har flyttet måltidet til det innerste rommet for ro og fokus. Barna står opp og spiser til så ulike tider før de kommer til oss i barnehagen, vi benytter heller den tiden med å være tett på barna i deres lek og de som ikke har spist kan fint få frokost hos oss.

Lunsjen starter vi ca 10:15, det er brødmat da det er viktig at barna får i seg mat før soving. Det varierer hvem som er opptatt i lek, er ute eller viser tydelig at de er sultene. Så vi ser an forholdene og barna. Målsetting er rolig måltid med kos og samtale. Lunsjen kan starte med at en voksen og tre barn går og spiser, de sitter sammen ved ett bort og spiser og snakker sammen. Når en eller flere er ferdig, går de ut av rommet og nye barn kommer inn. Eller det kan starte med to voksne og seks barn fordelt på to bord. Det kommer an på omstendighetene, dagsformen og hvert enkelt barn. De som er ute kan fortsette og leke ute.

Ingen barn skal bli tatt ut av lek fordi ett annet barn er sulten.

Derfor har vi lunsj fra 10.15–11:30. Etter mat er det soving. Noen blir tidlig trøtte, noen står opp 5:00 mens andre sover til 7:00. Derfor legger barna seg også til ulike tidspunkt i barnehagen når de er ett år. Noen sover lenge mens andre sover kort. Så dagene blir litt varierte for hvert enkelt barn. Vi mener at det viktigste når du er ett år er å få dine individuelle behov dekket, da er det økt sannsynlighet for at vi alle får til topp stemning. Gruppetilhørigheten og forståelsen for andres behov er noe vi jobber med underveis og at dette er en del av progresjonen som ligger i det å gå i barnehagen.

Det er varm mat fra ca 13:00–14:30 og etter hvert som barna våkner til og viser tegn på at de vil ha mat så får de det. På samme måte som med tidlig lunsjen, vi rullerer. Hos ettåringene er det ingen målsetting om felles måltid for hele avdelingen. Vi opplever at ettåringene får mere matro og hyggelige samtaler når vi gjør det slik. Det er uansett alltid noen venner å spise sammen med og det blir lettere for de voksne å ha fokus på matro og hyggelig prat når man ikke er så mange på en gang.

Utetid

Enkelte barn er veldig tydelige på at de vil ut mens andre nokså tydelig har helt andre planer. Vi forsøker å møte de som vil ut og samtidig ha en viss rotasjon slik at alle er ute. Nå i oppstarten har ikke det nødvendigvis vært hver dag. Vi tar først ut en liten delegasjon med tre barn sammen med en voksen, da blir det ro og god stemning i garderoben. Deretter er det en ny delegasjon og en voksen til. Så kan det være at ett barn fra første delegasjon ønsker å komme inn, før en evnt tredje delegasjon går ut. Vi får en naturlig flyt i oppgaver og overganger gjennom dagen. Alle trenger ikke gjøre alt på en gang og det gir bedre vilkår for topp stemning.

Når ett barn er kald og vil inn, må ikke vi voksne følge og kle av alle fjorten. Vi kan hjelpe det ene barnet med dets behov, så kan de resterende som er ute fortsette å leke ute. De barna som ikke har kommet ut ennå kan fortsette å kle på seg for så å gå ut og leke. Ettåringene har relativt kort varighet i uteleken sammenliknet med en tre eller femåring, dermed trenger ikke våre rutiner være tilpasset andre enn ettåringene. Vi skal ha gode opplevelser, også ute. Derfor kan utetid for våre yngste variere med alt fra 15 min til over en time. Etter hvert når de kommer inn, en etter en eller i små puljer, så kan de gå til vasken og plaske/vaske hendene selv. Dette kan bli en fin liten stund for noen få, fremfor at alle skal vaske hendene samtidig for å rekke ett felles måltid.

Fokusdager, planlagte aktiviteter og felles utetid

Vaktlistene har også vært endret underveis for økt fleksibilitet ut i fra hva avdelingen har hatt behov for. Med innfridd målsetting om trygghet i barnegruppa så ønsker vi nå å endre vaktene nok en gang slik at vi kan få til ett par fokusdager i uka. På fokusdagene ønsker vi større fleksibilitet med tanke på innhold, mer rom for utetid og ønskede aktiviteter. Dermed har vi lagt til rette for at alle fire ansatte skal være på jobb til kl 9:00 disse dagene.

Vi har hver dag fokus på lek, relasjoner og topp stemning. Det krever tett oppfølging og lite distraksjoner. Når man skal ha aktiviteter med ettåringene kan man kun gjøre det, multitasking, ta i mot beskjeder fra andre etc funker dårlig. Barna er i bevegelse og er flyktige i hva de er opptatt av. Vi ønsker at de skal få mulighet til å erfare og sanse, oppleve og skape. Derfor er det viktig og

organisere oss på en slik måte at vi kan være i bevegelse med barna. Vi skal ha tid og rom, nærvær og tette relasjoner. Det er helt avgjørende.

Fokustid, pedagogisk for ‑og etterarbeid

Vi jobber kontinuerlig med pedagogisk innhold og dokumentasjon. Nå som tilvenningen er over vil vi jobbe mer med pedagogisk dokumentasjon.

The post Medvirkning på ettårsavdelingen first appeared on Pedagogisk Praksis.

Uhensiktsmessig bruk handler om å ta i bruk f.eks. iPad for å få slutt på støy, som trøst eller belønning fordi barnet har tilpasset seg de voksnes krav til adekvat adferd. Om iPad/nettbrett benyttes fordi det er uro, som trøst eller som belønning for ”ønsket” adferd forringer vi prosessene barna trenger å stå i når det kommer til selvregulering. Det er hverken ønskelig eller pedagogisk, det er rett og slett uhensiktsmessig bruk.

”iPad skal aldri være trøst så barnet selv og voksne slipper ubehagelige reaksjoner og følelser — det er ikke greit”
Det er mange elementer ved bruk av teknologi i barnehagen som må repeteres. Akkurat som arbeid med barns medvirkning, voksenrollen, definisjonsmakt etc. så må kunnskapen om pedagogisk bruk av IKT holdes ved like gjennom daglig arbeid.

Derfor er det viktig at de voksne har profesjonsfaglig digital kompetanse så de vet hva som er hensiktsmessig bruk og kan legge opp til det i sin praksis.Vi har jobbet med fokus; Fra konsument til produsent siden 2010 og erfarer stadig nye muligheter med digitale verktøy i skapende prosesser.

Innlegget var først postet på prosjektbloggen Digital praksis i Norlandia barnehagene

Mer om definisjonsmakt, etikk og profesjonsfaglig digital kompetanse.

The post Bruk av teknologi i hverdagen first appeared on Pedagogisk Praksis.

Jeg ble invitert til NRK Aktuelt for å snakke om min praksis fra Myrertoppen barnehage og arbeidet i prosjektet: Digital praksis i Norlandia barnehagene. Prosjektet bygges på konkrete erfaringer fra arbeid i Myrertoppen barnehage fra 2005–2014. Fra 2010 har barnehagen delt fra dette arbeide på Bloggen Myrertoppen barnehage, bloggen er et digitalt arkiv og dynamisk galleri. Altså, representerer jeg i denne debatten den praktiske tilnærmingen. Det har vært en del forskningsrapporter rund bruk av teknologi de siste årene, inkludert forskningen som ligger bak boken til hjerneforsker Manfred Spitzer om digital demens. Han hevnder blant annet at det bør være 18 års grense på teknologi, kanskje 15 om det er spesielle grunner for å bruke det. Artikkel, “Advarer mot digital demens” og “Nei, barnet ditt får ikke digital demens”. Edit 3.nov: Moser rister på hodet av digital demens-debatten

Det er alltid hensiktsmessig å se nærmere på hva som ligger bak tall i statistikk, og hva som ligger bak ulik forskning. Særlig når det er snakk om barn. Hva slags kontekst foregår forskningen i? Hvilke miljøer beveger barna seg  i, hva slags levevilkår m.m. Har det overføringsverdi til andre kontekster, miljøer og levekår?

De skandinaviske barnehagene er unike i verdenssammenheng, vi er ofte mere ute enn inne. Vi benytter oss av skog og mark, vi spikker, vi tenner bål i snøføyka, vi tar utgangspunkt i dagligdagse ting barna er opptatt av, eks maur i barnehagen og humler i barnehagen — og vi vektlegger leken. Leken er det viktigste, men vi har også fokus på at ikke alle barn mestrer leken på egenhånd og trenger en del hjelp. Vi observerer, tilpasser og følger barna over flere år. Vi har tett kontakt med foreldrene, men er der primært for barna.

Prosjekt digital praksis i barnehagen

I to år skal vi i Norlandia barnehagen drive ett prosjekt som handler om at de voksne skal få profesjonsfaglig digital kompetanse. De skal lære seg å bruke digitale verktøy hensiktsmessig sammen med barna og ha innsikt i hvordan vi forholder oss til etiske problemstillinger i denne bruken. Kompetanse rundt dokumentasjonsarbeidet i barnehagen, deling, oppbevaring og personvern- og bildebruk i sosiale medier.

Fra 2010 har vi i Myrertoppen barnehage hatt mange henvendelser fra presse, studenter, forlag, utviklere m.m. rundt IKT i barnehagen. Fokuset vårt var kreativ bruk og ”Fra konsument til Produsent”. Vi har blitt kalt IKT barnehage, noe ingen av Norlandia barnehagene er, men vi bruker digitale verktøy der vi finner det hensiktsmessig. Ingen av våre barnehager drives ensrettet, alle har mangfold og variasjon med fokus på ”livslang lyst til lek og læring”. Da vi i Myrertoppen startet med dette hadde vi andre eiere. Både da som nå er eierskapet og ansvarsgleden i barnehagen lokalt forankret. Vi som jobber der og kjenner barna, former hverdagen ut i fra hvor barna er, hva de trenger og hva de interesserer seg for. Barnehager er en arbeidsplass, en arbeidsplass med yrkesstolthet, kunnskaps ‑og læringsglede hos oss som jobber der. Våre kunder og brukere er barna, det er de vi primært er der for. Vi har tett samarbeid med foreldre.

Pressens definisjonsmakt

Vi har fått føle pressens definisjonsmakt ved flere anledninger. Fordelen med NRK Aktuelt var at det var direkte,  på direktesending risikerer man selvsagt at spørsmålene er utenfor rammene du stilte oppi og er av en slik art at det er umulig å gi gode svar uten nyansering. Men tross alt, er det adskillig bedre enn  “klipp og lim” journalistikk.  Reportasjer som starter med hendelser der den faktiske situasjonen endte, i lek. Manipulerende spørsmål for å få bekreftet en eksisterende holdning, endring av overskrifter som gir nytt bilde av innhold, mangel på godkjennelse før publisering og forsøk på å bygge konflikter der det ikke er konflikter. Jeg har til og med fått høre at nyanser er kjedelig, da blir det ingen god sak. Journalister i barnehagen er ikke flue på veggen, de elefanter i rommet og rapporterer ikke fra en ekte kontekst da deres tilstedeværelse påvirker og former konteksten. Kamera, nye opptak, jornalister som intervjuer oss voksne, avbryter barna — det ender med at vi forstyrrer barna i det de gjør. Enkelte journalister blander seg inn med spørsmål underveis i lek og aktivitet, og snapper opp ”gullkorn fra barnemunnen”.

Særlig det kan være problematisk. De avbryter når vi ikke ville avbrutt, de stiller spørsmål vi ikke ville stilt, de ser ikke barnet som vi ser barnet. De har ikke de etiske brillene vi har når det kommer til hva som er greit og ugreit for enkeltbarn. Det handler ikke om at vi sitter på sannheten og vet alt, men vi kjenner barna og vi må i vareta deres integritet her og nå, og ta ansvar for hva som kan finnes på nett om dem når de blir femten.

Eks: Saken skal handle om ”kreativ bruk av digitale verktøy”, overskriften endres til ”spesialpedagogisk bruk”. Marginal problemstilling synes du? Vel ikke for enkelt individene tilstede, ei for foreldre. Det var ikke avtalen, og det var bare flaks at de ikke brukte andre bilder til reportasjen. Det kunne endt i krise i foreldresamarbeidet og for ett enkeltbarn.

Eks: Barna har laget digitale dukketeater, de trekker inspirasjon og elementer fra dukketeateret inn i leken. Mens i innslaget som sendes slutter situasjonen med at ”når iPaden ryddes vekk kjeder barnet seg”. Journalisten har spurt det lekende barnet, mens barnet lekt, om han kjeder seg. I samme situasjon er det flere hendelser, journalist spør kort tid etter barna har startet: ”Skal vi rydde bort iPaden”. Et annet barn sier brått ”NEI!”. Han har akkurat kommet i gang med det hans skal gjøre, han er i gang i en skapende prosess. Klippet brukes i reportasjen, på tross av jeg har spesifisert at det ikke kan brukes. Etter samtale med jornalisten sniker mistanken seg inn, de det for å bekrefte barns ”hang til spillavhengighet”, det bekymrer mange.  Og er en problemstilling  foreldrene seg igjen i.

Der lå det, de skulle lage en sak foreldrene kunne kjenne seg igjen i, ikke en sak om faktisk kreativ bruk. Jeg tror oppriktig at det ikke var en vondt tanke i hode på mediefolkene tilstede, men de har ett annet verdensbilde rundt hva som er etiske forsvarlig og ikke når det kommer til barn. De respekterte ønsket mitt om å trekke innslaget, men de forsto det ikke hvorfor. Det ble jo en “søt sak fra barnehagen som foreldre kjente seg igjen i”. Men på tross av at innslaget ble stoppet, var skaden skjedd. Det allerede vist med innhold jeg hadde presisert ikke skulle med. Besteforeldrene til det ene barnet satt ett annet sted i landet og lurte på ”hva i all verden”…

Selvsagt er det unntak, det finnes de som ønsker å formidle den dypere forankringen av det vi driver med, men det er det som er litt trist, det har vært få av mange. Det gjør selvsagt noe med hvor interessert man blir i å dele til pressen etter hvert, særlig da vi har egene kanaler hvor vi kan dele innhold og pedagogisk praksis

Jeg har skrevet om definisjonsmakt før, da om dokumentasjon og definisjonsmakt i barnehagen.

Profesjonsfaglig digital kompetanse

Når vi tar i bruk teknologi i barne­ha­gen så han­dler det om ped­a­gogikk, og ped­a­gogiske kon­tek­ster. Dig­i­tale verk­tøy kan han­dler om sosial utjevn­ing, både de som ikke har og de som har. De som har til­gang hjemme kan dra nytte av å møte teknologi i barnehagen. De kan skape og erfare teknologi som verk­tøy, spille spill i sosiale set­tinger som for­drer sosialt sam­spill det er ikke dermed sagt at de gjør det hverken daglig eller ukentlig.

Barna er i barne­ha­gen over tid, lang tid. Vi rekker å gjøre mye gøy, og det dig­i­tale er en liten men vik­tig del av den store hel­heten da vi også ser at det kan ha ekstra­ordinær verdi for enkelte. Vi får hen­ven­delser fra forel­dre, forel­dre som har store utfor­dringer på hjem­me­bane. Forel­dre som har gitt fra seg kon­trollen over teknologi­bruken til treårin­gen, for ellers blir det så dårlig stemn­ing. I barne­ha­gen berører vi alle sider av ett barns liv. Ulike ped­a­gogiske tilnær­minger, ernæring, utvikling, vennskap, fam­i­lieforhold, leg­geruti­ner, kriser og vaner. Vi kan første­hjelp, vi kan lek, vi kan ute­liv, vi kan spe­sialped­a­gogikk og kosthold.

Skal vi virke­lig ikke ha noe kunnskap, innsikt og kom­petanse om dig­i­tale verk­tøy? Skal vi virke­lig lukke øynene og late som det ikke eksis­terer? Barnehageansatte må stå i lærende prosesser hele tiden, vi må utvikle oss med barna og samfunnet.

Barna vok­ser opp her og nå, vi ser lek som er direkte påvir­ket av inntrykk fra media. Hva da med den ene av de seks femårin­gene, den ene som ikke har de samme refer­ansene. Hadde det vært Hakke­bakkesko­gen hadde vi lest fortellin­gen, så alle kjente til den. Selvsagt skaper vi egne felles refer­anser i barne­ha­gen, vår egen sfære men vi påvirkes av sam­fun­net rundt oss, det er den ver­den vi lever i.

Da bok­trykkerkun­sten kom, var det samme argu­menter som brukes om teknologi i dag. Mens mange av de som er fork­jem­pere for at teknologi ikke skal være tilst­ede, omfavner boken. Vi omfavner boken vi også, men vi har også mulighet til å se den på stort ler­ret i flotte farger så alle får se sam­tidig. De mest urolige barna får se umid­del­bart, mens av og til når det spilles så kan de mest urolige barna orke å vente på tur for det er jo så gøy det som ventes på. Barna får erfaringer. Erfaringer både om seg selv, som kan gi over­føringsverdi og det skapers erfaringer i gruppa. Erfaringer rundt dette bar­net som aldri sit­ter i ro, alltid avbry­ter lesing og mener at del­ing er opp­skrytt. De andre barna ser dette baret i nytt lys, det har betyd­ning og verdi.

Respekt og refleksjon

Vi skal ikke overkjøre dagens barn med vår egen barndom p.g.a egne nostalgiske inntrykk og dermed marginalisere deres inntrykk. Vi skal hjelpe dem til å skape varierte uttrykk, bruke teknologien hensiktsmessig og utøve variasjon, åpenhet og nysgjerrighet. Elementer fra vår egen barndom kan være elementer i dette arbeide, men ikke dominere slik at barnas egen barndom og deler av deres egen kultur blir undertrykket.

Relasjoner er noe av det viktigste vi holder på med i barnehagen, jeg tør påstå at i min praksis kjenner jeg og mine kolleger de barna vi jobber med. Det kan være mange barn, men vi organiserer oss slik at det er de samme voksne som har oversikt over en gitt gruppe barn over tid. Det må til for å kunne oppdage nyanser og endringer i barnets hverdag og utvikling. Enten det handler om trivsel, vennskap, lek, læring eller hjemmeforhold. Det er i dette handlingsrommet jeg har erfart at også digitale verktøy kan ha verdi, i tillegg til mange andre elementer som har plass i barnehagen i løpet av den tiden barna går der.

Hvert år forholder jeg meg til noen nye barn, og mange av de jeg kjenner fra før. Gruppedynamikken endres, noen mestrer nye ting og det dukker opp nye utfordringer. Vi voksne må stadig justere tilnærmingen vår til disse barna, samtidig holder vi fast på elementer vi mener er viktig.

Over flere år nå har jeg brukt digitale verktøy som et ledd i min praksis med barnehagebarn. Det er ett element av mange. Ofte med fokus på barnas egne fortellinger og våre felles fortellinger i refleksjonsarbeidet.

Det vil si at jeg har en del konkrete praksiserfaringer med barn. Jeg har relasjon til hele grupper av barn, år etter år med et mangfold av individer med ulike preferanser, evner og utfordringer. I min profesjonsutøvelse som barnehageansatt er evaluering og refleksjon to viktige faktorer, dette jobbes med daglig, ukentlig og månedlig blant alle barnehageansatte. Vi jobber tett på barn, foreldre og kolleger.

Opplevelser, lek og samspill

Vi opplever fine ting på tur, lager kongledyr, leker og har det gøy. Tar bilder av kongledyra og lager fortellinger av dem når vi er tilbake i barnehagen vi snakker om turen. Vi fotograferer ett tre gjennom hele året og sammenligner bildene fra de fire årstidene. Vi tar bilder av blader mens vi er på tur, vi bruker bildene vi har tatt. Vi ser på endringer i naturen, høstløv er vakkert. Mange farger, vi tar på bladene, kjenner på strukturene, ser på mønstre. Bladene er så flotte, vi må ta mange med tilbake i barnehagen. Vi ser på dem, sorterer, snakker sammen om turen og de ulike bladene, hvilke trær er de fra? Vi bruker bøker og vi bruker internett, vi finner ut mer om bladene våre. Barna elsker å sorterer etter farge og form.

Vi bruker dem for å skape med og til å reflektere rundt. Refleksjon er viktig i barnehagen, for barn og voksne. Det ender ofte litt filosofisk. Vi maler på dem, vi lager trykk av bladene og de tegner trær og blader i alle farger og former. Ett barn har lyst til å lage bok av bladene hun har fotografert og redigert, hun bruker nettbrett og appen Book Creator. Barnet henter inn bildene sine, ser stolt på resultatet. Blir så oppmerksom på noen duplofigurer som ligger rett ved. Hun starter og lage en liten fortelling. Tar noen bilder, lager fortellerstemme og tar opp det hun sier. Noen barn kommer inn i rommet, de ser på. Hun viser dem fortellingen sin. Så legger hun vekk nettbrettet og leken er i gang. De leker fortellingen hennes.

Fra konsument til produsent

Noen av barna driver med fotografi og redigering av bilder, de redigerte bildene skaper interesse. De har endret farger, de har lagt på effekter, bladene ser ut som tegneserier. Barna finner frem plastdyr, de tar så bilder av dem. Lager fortellinger, nå er barna ”tegneserieskapere”. De blir så flotte, barna er så stolte. De voksne skaffer fotopapir og konvolutter, vi printer ut. Resultatet er fantastisk. De blir en del av årets salgsutstilling på FN café hvor vi samler inn penger til Plan International.

Høstbladene er også en del av utstillingen, malerier og trykk. Det er en fantastisk dag for barn, ansatte og voksne. Barna selger inngangsbilletter, de har vi laget på datamaskin. De håndterer penger og deler ut billetter. I forberedelsene til utstillingen lekte og leste vi, vi var på tur, vi samlet inn naturmateriale, vi fotograferte elementer og opplevelser, vi snakket sammen og reflektere, vi fant nye ting vi kunne lage, vi planla utstilling, vi gjennomførte og presenterte innhold for foreldre. Barna og vi voksne.

Barnehagen skal dokumentere innhold, vi skal invitere foreldrene inn i hva vi gjør og vi skal ta barnas interesser på alvor. Vi skal også speile samfunnet vi lever i, den verden barna vokser opp er her og nå, teknologi er her og nå og vi kan bruke det pedagogisk. Vi kan være kreative.

Pedagogiske prosesser

Enkelte barn mener at deling er oppskrytt, enkelte voksne også, men nå handler det om barn. Plutselig ser jeg at ett barn deler. Ett barn som har noen utfordringer, og sosiale relasjoner er en av dem. Ofte henger en del utfordringer sammen. Hun spiller nå på nettbrett, vi har hvert ute, vi har kledd av oss og hun får sitte og spille. Ingen voksne har sagt noe, krevd noe eller styrt situasjonen. Barnet oppdaget ett yngre barn ved siden av, og at det yngre barnet er interessert i det hun hold på med. Hun deler, helt av seg selv. ”Vil du prøve”. Utfordringen nå er å ikke si noe, ikke røre situasjonen, bare observere. Ikke ”bruke” situasjonen til å rose barnet her og nå, men la den spille seg ut. Hun deler fordi hun mestrer, hun har kontroll, hun har oversikt. Hun er i en mestringskontekst. Det er hun ikke ofte med andre barn. Hun veileder og oppmuntrer underveis. Det var magisk. En magi fra tid til annen opplever i barnehagen, men det var en stund mellom hver gang med dette barnet. Magi som dette kan komme både på tur, i garderoben, i skiløypa og på kjøkkenet. Det varierer fra barn til barn, alle skal være mestere. Alle skal bli sett og alle skal skinne.

Pedagogisk bruk av teknologi

For dette barnet var det et spill på nettbrett, for et annet barn er det origami eller tegning. For det første barnet er det en relevant erfaring, en erfaring vi deler med foreldrene og som vi henter frem og snakker om når andre ting er vanskelig. Det er ikke dermed sagt at teknologi er “redningen” for jenta, ei at det alltid er nettbrett vi tyr til i utfordringer. Det er ett av mange verktøy, som kan benyttes i mange situasjoner og vi som jobber i barnehagen kjenner barna vi jobber med og har nytte av å kjenne til så mange muligheter som mulig.

Dermed er vi bedre rustet til å møte barna i sine ulike behov, i ulike kontekster og med ulike verktøy og tilnærminger. De voksne i barnehagen skal være tilstede, vi skal vite hva som foregår og reflektere rundt hvorfor.

Det er ikke slik at det nødvendigvis er hensiktsmessigbruk fordi ett barn ser fornøyd ut når det spiller, vi må sørge for at ingen barn havner foran skjerm som resultat av at det ikke finner lek.

Ensomme barn slutter ikke å være ensomme fordi de tilsynelatende er deltagere foran en datamaskin, eller i sandkassa. Vi må være der, vi må kjenne til samspille vi må kjenne barna.

The post Definisjonsmakt — pressen, teknologi og pedagogikk first appeared on Pedagogisk Praksis.

Barnet annonserte at han skulle skrive en symfoni, og trengte en bok til å skrive den i. Han fikk papir, plastmapper og perm. Da han var ferdig med å skrive mange sider med noter fikk han utføre og spille den inn med Garageband, vise og fremføre i samling

For eller i mot er alltid kjedelig når man kan praktisere ja takk, begge deler. Kombinasjoner skaper flere muligheter.  Synergieffekter viser seg og man erfarer nye bruksområder etterhvert som kompetansen innenfor ulike felt øker.

Selvsagt genererer ikke “ja takk, begge deler”, flere timer i løpet av en barnehagehverdag men innholdet i barnehagen handler om en tilnærming innen for en tidsrammen på ca 7,5 timer om dagen, fem dager i uka, elleve måneder i året, fra barnet er ett til barnet skal starte på skolen.

Altså, vi har relativt mye tid å ta av. Tid som skal fylles med meningsfult og relevant innhold. Leken og barnas nysgjerrighet står sentralt. Tiden ute og inne brukes variert. Barna skal møte mangfold og ulike erfaringer.  Les mer om hva vi legger i profesjonsfaglig digital kompetanse i prosjektet jeg leder for Norlandia barnehagene

Linker inn til praksiseksempler som etter min definisjon, er hensiktsmessig bruk av IKT i barnehagen:

Larver i barnehagen

Humler i Barnehagen

Kyllinger i barnehagen

Animasjon i barnehagen

Barn og språk. Inspirasjon, lek, forteller og-skapeglede. Digitale fortellinger, se eks HER

Tema HUS, oppsummering 2013. Vi bygger digitale hus 2013 og 2014

Spill og logikk

Innholdet i ett barnehageår for 4–6åringer, komprimert til en utstilling. Turer i skog og mark, nærmilø og ekskusjoner se HER

Se også bloggen Barn og digitale verktøy og Vår digitale hverdag i Kirketunet barnehage

The post Hva foregår egentlig i en barnehage som også bruker teknologi? first appeared on Pedagogisk Praksis.

Det skal gjennomføres i etapper, region for region. Prosjektbloggen blir en åpen læringsarena, for deling av innhold fra arbeidet som gjøres i barnehagene. I tilegg deles AppTips, tips om innstillinger, bildebruk, personvern og etikk.

Innhold og innsikt vil også deles på Østlandske lærerstevne og StatPed sin konferanse Spot 2014.

Intro til prosjektet from Norlandia Barnehagene on Vimeo.

The post Prosjekt Digital praksis i barnehagen first appeared on Pedagogisk Praksis.

Jeg har fått et par henvendelser ang barn og digital kompetanse, en av dem i kjølevannet av artikkelen til  Trond Wingård  på NRK Ytring. Uansett hva og hvem jeg jobber med i mitt virke er hverken Norges Brutto National produkt eller læringsmål for barnehagebarna mitt fokus. Læringsmål hos voksne som jobber med og for barn, det har større verdi.

Edit, 20.9.2014: Tematikken blusset opp igjen ette et par artikler i Aftenposten (se her og her) og innlegget “Bløffen om digital kompetanse “av Simen Tveitereid. Siden han velger å trekke min praksis inn som ett eksempel i sin artikkel, antar jeg derfor at artikkelen ikke kun er en kritikk eller skepsis til barns skjemtid versus utetid på privaten, men at det også handler om digitale verktøy i barnehagen.

Når det kommer til fokuset på digital kompetanse i barnehagen så jobber jeg mot de voksne, de voksnes digitale kompetanse bør være på et visst nivå. Fokuset i arbeidet med barna er kreativ bruk, skapende virksomhet lek og moro, forsåvidt den innfallsvinkelen jeg også har når voksne kurses. I en slik tilnærmingen får selvsagt barna erfaringer, de er med og bruker de digitale verktøyene. De er i starten i sin kompetanseutvikling og dannelsesprosess, digital eller analog.

Digital kompetanse hos de voksne

Etter mitt skjønn bør det handler om at jeg som barnehageansatt må ha en stor verktøykasse med mange verktøy, altså jeg  skal ha kunnskap og ferdigheter knyttet til den rollen jeg skal fylle. Enten det er kunnskap om fugler, blomster, å tenne bål i snøføyka eller å lage digitale fortellinger sammen med barna. Som pedagogisk leder er det visse krav om å dokumentere deler av avdelingens virksomheten, til dette er digitale verktøy uunnværlig. Dokumentasjonen skal fortrinnsvis også brukes pedagogisk, altså mer enn at jeg bare produserer og arkiverer i en perm. Dette kan jeg løse på flere måter, bloggen til Myrertoppen barnehage er en måte.

Pedagogisk tilnærming

Barn er forskjellig, de har ulike interesser, ferdigheter og egenskaper. Som barnehageansatt skal jeg delta i lek. Jeg skal observere både lek, samspill og relasjoner. Jeg skal utfordre barna, støtte dem,inspirere dem, løfte dem, se dem og veilede dem. Vi skal favne alle, alle skal få skinne, alle skal bli sett. Da bruker jeg de verktøy som er tilgjengelig slik at jeg på best mulig måte kan bidra til det.

Noen barn er gode i å gå ski, tegne, klatre, brette origami eller spille fotball. Noen vil helst bare perle, da må vi motivere, inspirere og bidra til mangfold. Så er det noen barn som får vist seg frem ved å beherske enkelte spill, da kan de lære bort det til andre og være den som kan noe i den situasjonen. Vi ser utrolig variasjon når det kommer til barn og læring, og vet vi alltid hva barna lærer? Noen ganger er vi midt oppi det og ser i at enkelte barn knekker noen koder, de får den dypere forståelse. Vi ser også at barna har ulike strategier, f.eks i matte. 

Når jeg bruker digitale verktøy med barna i barnehagen er mitt fokus at jeg som voksen bør ha visse kunnskaper, så bruker jeg mine ressurser sammen med barna. Alle voksne trenger ikke kunne alt like godt, men en del kunnskap om pedagogisk bruk må være til stede. Digitale verktøy er verktøy for å skape med, det påpekes også i artikkelen til Trond Wingård, selv om han ikke er særlig overbevist når det kommer til iPad i barnehagen. Jeg har jobbet med IKT i barnehgen i flere år, etter min erfaring og fra mitt ståsted har det verdi i et pedagogisk perspektiv. Samtidig har jeg forståelse for undring og bekymring rundt f.eks iPad i barnehagen  da vi vet en del barnehager mangler fagkompetanse og nok folk på jobb. Desto viktigere er det med fokus på pedagogiske- og hensiktsmessige prosesser.

Pedagogisk bruk

Les mer på Myrertoppen barnehage, om IKT i barnehagen.

Fra konsument til produsen

Eksempel på digitale muligheter: digitale fortellinger av forskjellig slag.  Animasjon, foto fortellinger og barnas tegnede fortellinger.  Apper og nettsider som oppslagsverk om fugl. App-tips, mer info se prosjektbloggen digital praksis i barnehagen.

Da vi fant larver i barnehagen, det ble et stort prosjekt blant annet med en egen larvekuvøse. Vi laget timelaps (film, bilde for bilde) av larver som pupper seg inn og så bryter ut fra kokongen som sommerfugl. Det er fantastiske muligheter i IKT, også spesialpedagogisk.

Digitale verktøy i barnehagen har sin plass og funksjon. Vi bedriver pedagogisk virksomhet. Er vi nok folk på jobb så har vi tid til mye gøy, spennende, lærerikt og utfordrende. Er vi underbemanner bidrar vi lell til at barn er trygge, blir sett og har det fint i barnehagen.

Barnehagene må ha tid til planlegging og kursing, da er vi fult i stand til å ta valgene om hva barnehagen skal inneholde.  Justeringer blir gjort basert på barnegrupper, ulike kontekster og enkelt barn.

Spill i barnehagen

Kommersielle og kvalitetsmessig dårlige spill kan ha sin funksjon, det handler om de pedagogisk prosessene. Noen ganger kan enkelte spill bidra til å skape felles referanser og lek mellom barn som ikke hadde denne koblingen før. Andre ganger kan det være origami, strikking eller Ninjago. Spill er en del av barnas kultur, vi kan også bidra til at de får erfaringer med noen av de vakre og flotte spillene som finnes. Barn leker ut medieinntrykk. De kan spille i femten minutter for så å leke det ut i to dager.

For oss som jobber i barnehage er sosial utjevning også en faktor, enten det kommer til skiskoleerfaringer eller de som har iPad og de som ikke har iPad. Det handler også om begrensede erfaringsmuligheter, de som spiller masse hjemme for seg selv og aldri får de erfaringene det er å spille sammen. Det å dele, samarbeide og hjelpe. Det bidrar selvsagt de ansatte med i alle situasjoner i barnehagen, men enkelte barn som sliter med motivasjonen og evnen til å justere seg i disse samspillsituasjonen kan vise nye sider ved seg selv da det digitale motiverer i større grad, det kan gi overføringsverdi.

Når bok skal leses og vi er mange barn, er det flott å lese bok på iPad koblet til prosjektor. Da ser alle bildene mens vi leser. Men det er ikke synonymt med at vi dropper analoge bøker av den grunn.

The post Digital kompetanse i barnehagen first appeared on Pedagogisk Praksis.

Det var mange fine sosiale prosesser rundt dette. Slike prosesser har vi også hatt rundt andre apper, spill og aktiviteter enten med eller uten digitale verktøy. Dette er en del av det pedagogiske arbeidet.

Minecraft er morsomt og creativt og barna kan møte hverandre i spillet om man man har flere “devicer”, enten det er iPad, iPhone eller iPod”.

Minecraft, kort forklaring

Minecraft er enkelt fortalt digital Lego. Du styrer spilleren din gjennom en verden bygd opp av blokker. Blokkene kan bygges med og de kan ødelegges. I Minecraft lever det dyr som sau, gris, kyllinger, høner, kuer etc. Disse kan brukes som husdyr, de kan brukes til å lage mat, klær etc. Mister man liv, som fremkommer som hjerter øverst i venstre hjørne, kan man ta til seg mat og øke antall liv. Når det blir natt kommer det frem monstre som creepers, edderkopper, skjeletter. Disse kan man ta liv av ellers kan de ta liv av din figur. Du kan spille Minecraft på forskjellige måter, de tre mest populære er «survival», «creative» og «adventure».

Med yngre barn er creative mode veldig stas, da kan de bygge og skape seg en egen verden ved å hugge trær, finne jern, lage saks, klippe sau, farge ull f.eks med sopp og lage klær. De kan bygge hus, de kan samle ulike typer materiale og verktøy. Det de samler kan legges i en kiste.

Kreativitet i en digital verden

I creative er det uendelig med byggematerialer, og du har ikke liv eller sult som i survival. Du kan gjøre mer enn å bygge, det finnes muligheter som åpner opp for å lage f.eks ”elektriske” maskiner med noe som kalles redstone. I Minecraft er det flere ting som kalles Redstone. Redstone Ore, det er redstone i naturlig form slik du finner det når du graver i jorden i spillet. Når spilleren finner dette kan den knuses slik at spilleren får redstonepulver, dette kan bli strødd på bakken og kan fungere som ledning.

En mer avansert bruk av redstone er f.eks. å skape er en lysende fakkel. Og «repeater» og «pistons», som er forskjellige tekniske komponenter som du kan koble til redstone. Med isse delene har spillere mulighet til å lage automatiske døråpnere og mer sofistikerte automatiserte og ”elektriske” ting.

Spille for å overleve

I survival er målet å overleve. Spilleren trenger beskyttelse om natten og trenger derfor å bygge seg et hus. Spilleren trenger mat for å overleve i denne verden, de kan slakte husdyr, dyrke og dyrke jord. Spillerne kan lage gruver for å finne kull til fakler, jern, gull og diamanter for å lage bedre verktøy og våpen.

Survival er den mest spilte formen av Minecraft, men kan bli kjedelig om du spiller alene. Spillere kan koble iPadene sammen via WiFi og møte hverandre i samme verden. Da kan barna samarbeide om å bygge, leite, samle og skape og overleve.

Dra ut på eventyr

Til slutt er det adventure. Der kan du ikke plassere eller ødelegge blokker. Du spiller som oftest på en ferdigbygd verden. Målet med verdenen å finne, bryte ut og oppdage. Adventure er relativt ny, men spillere har laget slike eventyrverdener i survival. Når du har bygget en verden i Minecraft du lagre den og dele den med andre. Derfor kan du bygge et univers som blir en utfordring for andre. Dette er mest brukervennlig på PC.

Innlegget er inspirert av barnas spill og skaperglede, teksten er inspirert av innlegget: Minecraft hva er det egentlig?, NRK beta

The post Minecraft, en kort forklaring first appeared on Pedagogisk Praksis.

Oppsettet på bilde er iOgrapher, skrudd fast i en Gorillapod hybrid. Dette oppsette gjør det veldig tilgjengelig for barnehagebarn å leke og lage med iPad.

The post Barnehagevennelig teknologibruk first appeared on Pedagogisk Praksis.