Barna fotografererStadig flere barne­hager tar i bruk sosiale medi­er som Face­book, Insta­gram og Twit­ter o.l som kom­mu­nikasjon­splat­tform. Jeg men­er at det da er svært nød­vendig å reflek­tere grundig over poten­sielle etiske prob­lem­still­inger i forkant. Det er mange vok­sne som bruk­er disse plat­tformene pri­vat, så terske­len kan synes lavere. Likev­el er det vik­tig å huske at begeistring og engas­je­ment gir ener­gi og glede, men kan også være kilde til bevis­stløs tilnærm­ing, om det går for fort i svingene.

Jeg skriv­er mer om dette i boken Blogg som ped­a­gogisk verk­tøy, Kom­mune­for­laget.

Myr­ertop­pen-bloggen er koblet til Face­book og Twit­ter. På denne måten kan de som er inter­essert, få meld­ing om nye blog­ginn­legg. Dette er alt­så en måte å styre leserne videre inn i bloggen. Selve inn­legget lig­ger ikke på Face­book eller Twit­ter – og dette er et bevisst valg fra vår side. Bloggen eies av Google som eier Blog­ger, barne­ha­gen har der­for ikke full kon­troll over innholdet.

Data­behan­dler­av­tale om behan­dling av per­son­op­plysninger er der­for ikke til­fredsstil­lende god til å benytte disse plat­tformene til annet enn å kom­mu­nis­ere ut innhold av ikke gjenkjen­nelig karakter.

Risikovurdering, barnehagen bør ha tenkt gjennom spørsmål som:

  • Data­behan­dler­av­tale om behan­dling av per­son­op­plysninger. Er tjen­esten godt nok sikret? Hvem eier innhold­et som legges inn?
  • Skal vi åpne for kom­mu­nikasjon og dia­log via sosiale medi­er, og hva leg­ger vi i begrepene?

Om vi åpn­er for dia­log – hvem skal ha ans­varet for å mod­erere? Hva kan stå? Hva bør slettes?
Hvem skal svare på kom­mentar­er? Hvor raskt?
Hvor­dan påvirk­er slik dia­log personalet?
Hvor­dan kan dette påvirke det samar­bei­det mel­lom forel­drene og personalet?
Når blir ufarlige beskjed­er kom­plis­erte dialoger, og hva kan bidra til å kom­plis­ere bildet ytterligere?
Hva bidrar til gode pros­ess­er i dialo­gen med foreldrene?

  • Hvem eier innhold­et vi leg­ger ut i kom­mer­sielle kanaler, og kan det misbrukes?
  • Hvor­dan stiller vi oss til reklame i kanalene?
  • Har vi kon­troll på per­son­ifis­er­ing av barn og voksne?
  • Er alle forel­dre rep­re­sen­tert på Face­book / Twit­ter mv. (begge forel­dre om de er skilt)?

Det lig­ger i sosiale mediers natur er de er net­topp sosiale. Det er vik­tig å skille mel­lom å kom­mu­nis­ere beskjed­er via sosiale medi­er og åpne opp for dia­log. Skriftlig dia­log er vesens­forskjel­lig fra det å snakkes sam­men ansikt til ansikt. Vi har erfart at det som var ment som en nøy­tral beskjed, kan opp­fattes annerledes av mot­tak­eren, for­di ansik­t­sut­trykk og kroppsspråk er fraværende. Åpnes det for dia­log, kan barne­ha­gen plut­selig befinne seg i et dilem­ma for­di men­nesker ikke har samme måte å kom­mu­nis­ere på. Noen er sleivete, noen humoris­tiske, noen skriv­er dårlig norsk, noen har lite fil­ter på hva de del­er med andre, utsagn kan bli tolket i feil hen­sikt, osv. Alt dette kan øke antall mis­forståelser og dermed skade sam­spillet og samarbeidet.

Ønsker barne­ha­gen å være på Face­book, må barne­ha­gen også forholde seg til bilder og hvor­dan de skal pre­sen­teres i en kom­mer­siell kanal. I FNs barnekon­ven­sjon er ett av punk­tene “til barns beste”. Det er et vidt begrep hvor man kan legge sub­jek­tive føringer men fra en barne­hage skal barnes integritet ivaretas.

Selv om bildene fall­er inn under det lovlige, med tanke på per­son­vern og tilla­telse fra forel­dre, skal bilder av bar­na være ikke gjenkjennbare. Dette med tanke på bar­nas rett til selv å bestemme hva som skal pub­lis­eres av dem. Emma 15 år kan ha helt annen opp­fat­ting av det enn hennes forel­dre da hun var fem. Vi fratar men­nesker den muligheten ved å pub­lis­erere gjennkjennbare bilder av barn på nett.

Alle må få samme informasjon!

Barne­ha­gen skal også ta innover seg at det ikke er alle forel­dre som er på for eksem­pel Face­book. Det kan ikke bli slik at de går glipp av infor­masjon for­di barne­ha­gen har lagt seg på en lin­je hvor Face­book er hov­ed­kanalen for infor­masjon. Vær også obs på kinkige barne­fordel­ingssak­er eller barn­ev­ernssak­er. Om barne­ha­gen har etablert en kul­tur for dia­log via Face­book, er sjansen større for at dere kan miste kon­troll over dette og de åpne kana­lene misbrukes.

Bruk gjerne Face­book, Twit­ter og Insta­gram som et nyt­tig verk­tøy for å kom­mu­nis­ere ped­a­gogisk prak­sis, barne­ha­gens innhold og eventuelt prak­tiske forhold, men ikke som hov­ed­st­ed og dia­log. Et mer gam­meldags kom­mu­nikasjon­s­mid­del som e‑post pass­er bedre.

Husk at vi beveg­er oss i et land­skap vi ikke har over­sikt over, hvor det er umulig å kon­trollere tilnær­min­gen fra andre. Det eneste vi har kon­troll over når det kom­mer til sosiale medi­er er hvor­dan vi selv vel­ger å bruke det!

Oppsummering:

  • Barne­hageansat­te må ha et bevisst forhold til all aktivitet i og fra barnehagen!
  • Barne­ha­gen må ha kon­troll over kom­mu­nikasjo­nen med sine samar­bei­dspart­nere, herun­der dialo­gen med foreldrene!

Bildebruk fra barnehagen

  • Er det uprob­lema­tisk å dis­tribuere dig­i­tale bilder av glade barn i barnehagen?
  • Har vi kon­troll på hvor de videre­sendes eller hvor­dan de brukes?
  • Føler vi at det er en vik­tig del av forel­dresamar­bei­det? I så fall er vi da bevis­ste nok i hvor­dan vi tar bildene og bruk­er dem?
  • Pre­sen­ter­er vi bilder vi ikke har tenkt gjen­nom hvor­for vi tok i bruk?
  • Hvor­dan kan bildene oppleves av andre? Kan enkelte grup­pe­bilder oppleves kaotiske?
  • Har vi med grå­tende barn midt i mylderet? Har vi med barn som ikke ser ut til å trives? Hvor­dan kan det oppleves for foreldrene?
  • Tar vi bilder når vi egentlig burde vært midt oppi barne­grup­pa og gjort noe annet?
  • Slet­ter barne­ha­gen bilder når bar­na slut­ter i barnehagen?
  • Hvem har til­gang til bildene?
  • Finnes det felles ser­vere hvor infor­masjon fra barne­ha­gen opp­be­vares? Og i så fall blir det tatt back­up av dette og hvor leg­ger den infor­masjo­nen seg?

Reflekter over

  • Synes bar­na det er ok å bli tatt bilde av?Er det enkelte barn som opplever at det er litt masete med dette kam­er­aet og føle disse blikkene når de bare leker?
  • Kan vi formi­dle dette øye­b­likket uten å bruke kamera?

Hensiktsmessig nettpublisering

  • Bruk ikke gjenkjennbare bilder, vær infor­ma­tiv og «uper­son­lig», men med en god tone.
    Dette kan for eksem­pel være å legge ut bilde fra dagens tur, med en liten notis om hva bar­na lek­te. Bildet kan være fra en leke­si­tu­asjon hvor bar­nas ansik­ter er bortvendt, eller fra miljøet rundt der de befinner seg. Er det skikke­lig møkkavær, legg ut et anonymt bilde fra en situ­asjon som var positiv.
  • Ikke bruk blogg som eneste informasjonskanal.
    Beskjed til alle forel­dre: Denne uken vil vi ha aksjon mot for fort-kjøring for­bi barne­ha­gen. Der­for vil barne­ha­gen stille med boller, og poli­ti­et vil være til stede.
  • La ans­varet hele tiden ligge hos noen som kjen­ner til sosiale medi­er. Ha et bevisst forhold til tek­sten som legges ut. Ikke gå i diskusjon.

Uhensiktsmessig nettpublisering

  • Bildene som pub­lis­eres, er klart gjenkjennelige.
    For eksem­pel at et bilde av et barns hul­lete og veldig våte vot­ter brukes for å illus­trere at nå trenger alle barn å ha reg­n­vot­ter tilgjengelig.
  • Tek­sten oppleves som uklar– for eksem­pel at barne­ha­gen forsøk­er å nå enkelte forel­dre med generelle beskjed­er og med en under­liggende agen­da – og bruk av nett som eneste informasjonskanal.
    Inn­legg på Face­book om at det er reg­istr­ert en gul Vol­vo som har kjørt alt­for fort for­bi barne­ha­gen den siste tiden. Barne­ha­gen ønsker å minne alle på hvor dyre­bar bruk­er­gruppe som befinner seg innen­for gjerde og port. Porten ble for­resten ikke lukket av før­eren heller.
  • Innslag legges ut etter innfallsmetoden.
  • De ansat­te går inn i diskusjon­er på nett.

Hvor­dan man leg­ger opp til opti­mal kom­mu­nikasjon i sosiale medi­er, har ikke jeg fasit på. Men jeg men­er det er vik­tig å reflek­tere over punk­tene om dia­log (f.eks. på Face­book) som jeg er inne på tidligere i dette innlegget.

Når det er sagt, kan også komme gode ting ut av å by på og ha en dia­log rundt sin egen virk­somhet. F.eks. så har en del kom­mentar­er som har kom­met inn på bloggen vært av ver­di. Kom­men­tar­fel­tet mod­er­eres, kom­mentarene må god­kjennes før publisering.