Gitt debat­tene som har versert om bekym­rin­gen om det er nok lek i barne­ha­gen og nå den nye bekym­rin­gen om det er nok læring (Hvor­for kom­petansemål i barne­ha­gen er en dårlig ide)  ønsker jeg å løfte frem et inn­legg jeg skrev på en anne blogg 1. april 2009.

Barne­ha­gens innhold

Innholdet i barne­ha­gen er mer enn lek, det er mer enn tilsynela­tende unyt­tige obser­vasjoner, kart­leg­ging­spros­jek­ter, skikurs, per­ling, plas­telina, bleieskift, måltider og påk­led­ning. Vi passer ikke barn, vi for­val­ter hverda­gen til lærende, sår­bare, ulike og unike små men­nesker i starten av livet.

Vi har en relasjon med barn over flere år, en relasjon som er særde­les ubal­ansert i mak­t­forholdet. Vi har en defin­isjon­s­makt i bar­nas hverdag som er total­itær. Vi har ans­var for hele bar­net, det men­tale, det sosialt, det fysiske og vi har ans­var for samar­beid med forel­drene. Når man har en slik rolle, en still­ing som er så fremtre­dene i små barns liv og virke er det uans­varlig at det driftes barne­hager med for få folk og uten nok utdan­net per­son­ell. Vik­tigheten av dette kan vi også se på i et sam­funnsper­spek­tiv. Enten man har fokus på det økonomiske aspek­tet eller det men­neske­lige aspek­tet, så er ALLTID det grunnlage man får med seg fra barn­dom­men viktig.

Ikke at barne­ha­gen kan redde alle fra alt, men den kan hjelpe mange med mye om kunnskapen er tilstede.

Vi kan tidlig gi barn ekstra oppføl­ging og hjelp, om det er spe­sielle behov og avvik. Sett i et men­neske­lig per­spek­tiv kan det gi en del av barna et let­tere vok­sen­liv, med støt­teap­pa­rat tilst­ede fordi de kom tidlig inn i et sys­tem som de har hatt behov for. De har blitt sett, hørt og tatt hen­syn til. I et samm­funnsøkonomisk per­spek­tiv er det rimeligere å sette inn tiltak tidlig for å hjelpe folk til å bli endel av sam­funne, slik at de kan bidra på sin måte, enn å være på siden av sam­funne. Skal man vite hvem som trenger denne ekstra hjelpen, og hva slags hjelp de bør få, for­drer det en kunnskaps­base om ped­a­gogikk, psykologi og spe­sialped­a­gogikk. Det finnes masse flott ufaglært barne­hageper­son­ale som er dyk­tige, akku­rat som det finnes udyk­tige faglærte. Jeg skal ikke ta opp den diskusjo­nen her, det er et tema for ett eget inn­legg, men det må sies ellers blir det gjerne hovedfokuset.

Fag­folk

I mine øyne er det en respek­tløs og uforsvarlig behan­dling av barn at det går så mange ufaglærte på dis­pen­sasjon i åre­vis. Det er også en skan­dale at ikke barne­ha­gene åpner for tver­rfaglig samar­beid i større grad. Nå er det slik at barn­ev­ern­sped­a­goger får jobb på dis­pen­sasjon, altså de er gode nok til å jobbe der men ikke å få full anerk­jen­nelse for den jobben de gjør…

Barn­ev­ern­sped­a­goger i barne­ha­gen er en til­førsel av spe­sialkunnskap som bør anerk­jennes. De sit­ter på masse kunnskap som kan utfylle barne­hagelær­erens kunnskaps­base og dermed styrke per­son­al­gruppa faglig.

Barnepass

Det er så mye fokus på barne­hagelokaler for å inn­fri full barne­hagedekn­ing, at innholdet er full­s­tendig tatt av dag­sor­den. Det er en og annen kom­men­tar i dags­pressen fra en frus­tr­ert barne­hageansatt eller høyskolelek­tor, men de forsvin­ner i meng­den av opp­slag om kreative løs­ninger av are­al­bruk og nybygg. For det er plasser som er vik­tig, antall plasser og prisen på dem.

Alle barn skal få plass slik at vi forel­dre kan komme tilbake i sam­funns­mølla og pro­dusere varer, tjen­ester og realis­ere oss selv. Det er greit, jeg er tilhenger av et inklud­erende arbei­ds­felleskap hvor alle skal få mulighet til å delta. Og da må vi ha barne­hage­plasser til våre barn. Men det jeg har trøbbel med å akseptere er at tilbudet er av dårlig kvalitet.

For­vent­ninger til barnehagen

Vi som job­ber i barne­hage har utrolig mange for­vent­ninger og krav knyt­tet til vår rolle, enten vi er assis­ten­ter, fagar­bei­dere eller ped­a­gogisk utdan­net. Spe­sielt er det knyt­tet mange for­vent­ninger opp mot rollen som ped­a­gogisk leder. Både fra forel­dre, kol­leger, sam­fun­net og de instansene vi møter på vår vei (PP tjen­esten, barn­ev­er­net, helses­tasjo­nen etc) i vårt ønske om å gi barna den beste hverda­gen de kan ha.

Barn er som nevnt ulike, og ulike men­nesker har ulike behov. Ergo vi kan si alle har spe­sielle behov. Men noen behov er mer spe­sielle og av en mer prekær og sår­bar karak­ter. Enkelte av disse små men­neskene som vi har i vår varetekt, har kan­skje kun oss i barne­ha­gen som sta­bile voksne.

Ans­varet som lig­ger i den rollen jeg skal for­valte er så vik­tig at jeg nå opplever at det bør skje et par­a­digmeskifte i hold­nin­gene til de som er ans­varlige for gjen­nom­førin­gen av barnehagepoltikken.

I den kollek­tive opp­fat­telsen av hvor­dan en barne­hage skal være opplever jeg at barn og barn­dom blir tatt på alvor. Barne­ha­gen blir sett på som en vik­tig del av det norske sam­funn hvor innhold, fag­per­soner og omsorg er viktig.

Poli­tiske intensjoner

I kjøl­e­van­net av at mak­spris i sin tid ble inn­ført (fak­tisk resul­tat: en del lavtlønnede fikk dyrere bhg og en del høytlønnede bil­ligere) og tiltak­ene for å få til full barne­hagedekn­ing på reko­rdtid , er hverda­gen langt fra de gode inten­sjonene i Ram­me­planene og Lov om barne­hager. Realiteten viser seg å være fryk­telig sprik­ende og ujevn. Enkelte barne­hager er flotte, i både form og innhold mens andre knapt har fag­folk og forsvarlige lokaler.

Dermed ble lov­nad om full barne­hagedekn­ing et prob­lem! Det ble ikke full barne­hagedekn­ing, det ble plass til alle som trenger barnepass. Kravene til hva barne­ha­gen burde inneholde av fagkunnskap og antall ansatte for  å yte rett omrorg fikk ikke sin plass.

For de som er bekym­ret for læring; det lig­ger enormt mye læring i god omsorg og mye omsorg i rett tilnærm­ing til lek og læring.

passepaa

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når det kom­mer til fag­folk har det vært en man­gel­vare i åre­vis, men siden liv og fysisik helse ikke står på spill kan ufaglærte gå i både styrer og ped­a­gogstill­inger på dis­pen­sasjon. For alle kan jo egentlig passe barn, ikke sant?

Innholdet og vik­tigheten av fagut­dan­net per­son­ell i barne­ha­gen mar­gin­alis­eres, og det resul­terer i lav sta­tus og lite inter­esse for yrke.