Stadig flere barnehager tar i bruk sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter o.l som kommunikasjonsplattform. Jeg mener at det da er svært nødvendig å reflektere grundig over potensielle etiske problemstillinger i forkant. Det er mange voksne som bruker disse plattformene privat, så terskelen kan synes lavere. Likevel er det viktig å huske at begeistring og engasjement gir energi og glede, men kan også være kilde til bevisstløs tilnærming, om det går for fort i svingene.
Jeg skriver mer om dette i boken Blogg som pedagogisk verktøy, Kommuneforlaget.
Myrertoppen-bloggen er koblet til Facebook og Twitter. På denne måten kan de som er interessert, få melding om nye blogginnlegg. Dette er altså en måte å styre leserne videre inn i bloggen. Selve innlegget ligger ikke på Facebook eller Twitter – og dette er et bevisst valg fra vår side. Bloggen eies av Google som eier Blogger, barnehagen har derfor ikke full kontroll over innholdet.
Databehandleravtale om behandling av personopplysninger er derfor ikke tilfredsstillende god til å benytte disse plattformene til annet enn å kommunisere ut innhold av ikke gjenkjennelig karakter.
Risikovurdering, barnehagen bør ha tenkt gjennom spørsmål som:
- Databehandleravtale om behandling av personopplysninger. Er tjenesten godt nok sikret? Hvem eier innholdet som legges inn?
- Skal vi åpne for kommunikasjon og dialog via sosiale medier, og hva legger vi i begrepene?
Om vi åpner for dialog – hvem skal ha ansvaret for å moderere? Hva kan stå? Hva bør slettes?
Hvem skal svare på kommentarer? Hvor raskt?
Hvordan påvirker slik dialog personalet?
Hvordan kan dette påvirke det samarbeidet mellom foreldrene og personalet?
Når blir ufarlige beskjeder kompliserte dialoger, og hva kan bidra til å komplisere bildet ytterligere?
Hva bidrar til gode prosesser i dialogen med foreldrene?
- Hvem eier innholdet vi legger ut i kommersielle kanaler, og kan det misbrukes?
- Hvordan stiller vi oss til reklame i kanalene?
- Har vi kontroll på personifisering av barn og voksne?
- Er alle foreldre representert på Facebook / Twitter mv. (begge foreldre om de er skilt)?
Det ligger i sosiale mediers natur er de er nettopp sosiale. Det er viktig å skille mellom å kommunisere beskjeder via sosiale medier og åpne opp for dialog. Skriftlig dialog er vesensforskjellig fra det å snakkes sammen ansikt til ansikt. Vi har erfart at det som var ment som en nøytral beskjed, kan oppfattes annerledes av mottakeren, fordi ansiktsuttrykk og kroppsspråk er fraværende. Åpnes det for dialog, kan barnehagen plutselig befinne seg i et dilemma fordi mennesker ikke har samme måte å kommunisere på. Noen er sleivete, noen humoristiske, noen skriver dårlig norsk, noen har lite filter på hva de deler med andre, utsagn kan bli tolket i feil hensikt, osv. Alt dette kan øke antall misforståelser og dermed skade samspillet og samarbeidet.
Ønsker barnehagen å være på Facebook, må barnehagen også forholde seg til bilder og hvordan de skal presenteres i en kommersiell kanal. I FNs barnekonvensjon er ett av punktene “til barns beste”. Det er et vidt begrep hvor man kan legge subjektive føringer men fra en barnehage skal barnes integritet ivaretas.
Selv om bildene faller inn under det lovlige, med tanke på personvern og tillatelse fra foreldre, skal bilder av barna være ikke gjenkjennbare. Dette med tanke på barnas rett til selv å bestemme hva som skal publiseres av dem. Emma 15 år kan ha helt annen oppfatting av det enn hennes foreldre da hun var fem. Vi fratar mennesker den muligheten ved å publiserere gjennkjennbare bilder av barn på nett.
Alle må få samme informasjon!
Barnehagen skal også ta innover seg at det ikke er alle foreldre som er på for eksempel Facebook. Det kan ikke bli slik at de går glipp av informasjon fordi barnehagen har lagt seg på en linje hvor Facebook er hovedkanalen for informasjon. Vær også obs på kinkige barnefordelingssaker eller barnevernssaker. Om barnehagen har etablert en kultur for dialog via Facebook, er sjansen større for at dere kan miste kontroll over dette og de åpne kanalene misbrukes.
Bruk gjerne Facebook, Twitter og Instagram som et nyttig verktøy for å kommunisere pedagogisk praksis, barnehagens innhold og eventuelt praktiske forhold, men ikke som hovedsted og dialog. Et mer gammeldags kommunikasjonsmiddel som e‑post passer bedre.
Husk at vi beveger oss i et landskap vi ikke har oversikt over, hvor det er umulig å kontrollere tilnærmingen fra andre. Det eneste vi har kontroll over når det kommer til sosiale medier er hvordan vi selv velger å bruke det!
Oppsummering:
- Barnehageansatte må ha et bevisst forhold til all aktivitet i og fra barnehagen!
- Barnehagen må ha kontroll over kommunikasjonen med sine samarbeidspartnere, herunder dialogen med foreldrene!
Bildebruk fra barnehagen
- Er det uproblematisk å distribuere digitale bilder av glade barn i barnehagen?
- Har vi kontroll på hvor de videresendes eller hvordan de brukes?
- Føler vi at det er en viktig del av foreldresamarbeidet? I så fall er vi da bevisste nok i hvordan vi tar bildene og bruker dem?
- Presenterer vi bilder vi ikke har tenkt gjennom hvorfor vi tok i bruk?
- Hvordan kan bildene oppleves av andre? Kan enkelte gruppebilder oppleves kaotiske?
- Har vi med gråtende barn midt i mylderet? Har vi med barn som ikke ser ut til å trives? Hvordan kan det oppleves for foreldrene?
- Tar vi bilder når vi egentlig burde vært midt oppi barnegruppa og gjort noe annet?
- Sletter barnehagen bilder når barna slutter i barnehagen?
- Hvem har tilgang til bildene?
- Finnes det felles servere hvor informasjon fra barnehagen oppbevares? Og i så fall blir det tatt backup av dette og hvor legger den informasjonen seg?
Reflekter over
- Synes barna det er ok å bli tatt bilde av?Er det enkelte barn som opplever at det er litt masete med dette kameraet og føle disse blikkene når de bare leker?
- Kan vi formidle dette øyeblikket uten å bruke kamera?
Hensiktsmessig nettpublisering
- Bruk ikke gjenkjennbare bilder, vær informativ og «upersonlig», men med en god tone.
Dette kan for eksempel være å legge ut bilde fra dagens tur, med en liten notis om hva barna lekte. Bildet kan være fra en lekesituasjon hvor barnas ansikter er bortvendt, eller fra miljøet rundt der de befinner seg. Er det skikkelig møkkavær, legg ut et anonymt bilde fra en situasjon som var positiv. - Ikke bruk blogg som eneste informasjonskanal.
Beskjed til alle foreldre: Denne uken vil vi ha aksjon mot for fort-kjøring forbi barnehagen. Derfor vil barnehagen stille med boller, og politiet vil være til stede. - La ansvaret hele tiden ligge hos noen som kjenner til sosiale medier. Ha et bevisst forhold til teksten som legges ut. Ikke gå i diskusjon.
Uhensiktsmessig nettpublisering
- Bildene som publiseres, er klart gjenkjennelige.
For eksempel at et bilde av et barns hullete og veldig våte votter brukes for å illustrere at nå trenger alle barn å ha regnvotter tilgjengelig. - Teksten oppleves som uklar– for eksempel at barnehagen forsøker å nå enkelte foreldre med generelle beskjeder og med en underliggende agenda – og bruk av nett som eneste informasjonskanal.
Innlegg på Facebook om at det er registrert en gul Volvo som har kjørt altfor fort forbi barnehagen den siste tiden. Barnehagen ønsker å minne alle på hvor dyrebar brukergruppe som befinner seg innenfor gjerde og port. Porten ble forresten ikke lukket av føreren heller. - Innslag legges ut etter innfallsmetoden.
- De ansatte går inn i diskusjoner på nett.
Hvordan man legger opp til optimal kommunikasjon i sosiale medier, har ikke jeg fasit på. Men jeg mener det er viktig å reflektere over punktene om dialog (f.eks. på Facebook) som jeg er inne på tidligere i dette innlegget.
Når det er sagt, kan også komme gode ting ut av å by på og ha en dialog rundt sin egen virksomhet. F.eks. så har en del kommentarer som har kommet inn på bloggen vært av verdi. Kommentarfeltet modereres, kommentarene må godkjennes før publisering.
Trackback/Tilbaketråkk