Min erfar­ing er at når men­nesker  for­mulerer seg skriftlig,  blir innhold­et annerledes, enn når vi snakker sam­men ansikt til ansikt Vi har også opplevd at det som var ment som en nøy­tral beskjed, kan opp­fattes annerledes av mot­tageren, for­di ansik­t­sut­trykk og kropp­språk er fraværende. Sosiale medi­er kan være en fin kanal til å kom­mu­nis­ere ut ped­a­gogisk prak­sis og barne­ha­gens innhold. Men slik jeg ser det, er ikke sosiale medi­er som Face­book, Twit­ter og Insta­gram egnet som kanal til dia­log mel­lom hjem og barne­hage, selv om de tekniske mulighetene er der. Selv et mer gam­meldags kom­mu­nikasjon­s­mid­del som e‑post, er ikke alltid spe­sielt godt egent til dette.

Kom­mu­nikasjon er utfor­drende, om man har lik opp­fat­ting før, under­veis og i etterkant av dia­log er ofte uvisst. Det kan også være veldig tid­krevende, særlig om det er noen små mis­forståelser under­veis, det er ikke et ukjent fenomen. Dialo­gen kan være på et grunnlag hvor partene ikke har felles forståelse i bunn.

Barne­hageansat­te kom­mer jevn­lig i situ­asjon­er hvor vi må bruke mer tid på enkelte situ­asjon­er i kom­mu­nikasjon med forel­dre enn antatt. Denne kom­mu­nikasjo­nen er vik­tig. En del kom­mu­nikasjon er også av mer krevende karak­ter som tar tid vekk fra barne­grup­pa. Åpn­er vi opp for dia­log i sosiale medi­er kan det øke denne utfordringen.

Facebook er en fantastisk kanal til å dele barnehagens innhold og profesjonsfaglige kopetanse. Når mange av oss vi kommuniserer ut innhold løfter vi vår egen profesjon og virksomhet.

Kommunikasjon som kompliserer

Det kom­mer flere og flere barne­hager på Face­book, Twit­ter og i andre sosiale medi­er. Jeg job­ber selv i Myr­ertop­pen barne­hage som er på Face­book og Twit­ter. Bloggen til Myr­ertop­pen barne­hage er koblet opp til disse slik at de som er inter­essert kan få meld­ing om nye blog­ginn­legg inn i fee­den sin.

Det er flere hen­syn å ta enn bilde­bruk om barne­ha­gen oppret­ter Face­book pro­fil. Jeg har reg­istr­ert at det pågår en debatt om barne­hager bør komme seg på Face­book. Slik jeg ser det må det han­dle om at det må skje på barne­ha­gen og de ansat­te sine egne pre­miss­er. Ingen barne­hager har råd til å prøve å feile for å lære seg å bruke sosiale medi­er, prisen er for høy. Man kaster seg ikke ut i sosiale medi­er fra barne­ha­gen for­di andre men­er det er viktig.

Face­book kan være en fin kanal til å kom­mu­nis­ere ut ped­a­gogisk prak­sis og barne­ha­gens innhold. Men slik jeg ser det er det ikke nød­vendigvis slik at sosiale medi­er skal brukes for dia­log når det kom­mer til kom­mu­nikasjon mel­lom hjem og barne­hage, selv om muligheten er der.

Vi beveg­er oss i et land­skap vi ikke har over­sikt over, vi kan ikke forutse hvor­dan bruken og tilnær­min­gen blir. Det eneste vi har kon­troll over når det kom­mer til sosiale medi­er er hvor­dan vi selv vel­ger å bruke det.

Barne­ha­gen kan ikke kreve at forel­dre er på Face­book, så å ha dette som dia­log og primær infor­masjon­skanal kan bli særde­les ugre­it. Hva da med dem som vel­ger dette bort av ulike årsaker.

Hva med forel­dre som må velge bort å være på Face­book p.g.a hem­melig adresse? Skal de misse ut av infor­masjon for­di barne­ha­gen har lagt seg på en lin­je hvor Face­book er hov­ed­kanalen for informasjon?

Dialo­gen kan være styrt av følelser, det han­dler om folk sine barn og barn er et føl­somt felt. Prak­tiske opplysninger og tilbakemeldinger er ikke alltid nøy­trale beskjed­er når det han­dler om barn.

Hva i stygge barne­fordel­ingssak­er eller barn­ev­ernssak­er? Om barne­ha­gen har etablert en kul­tur for dia­log via Face­book er sjansen større for at dere kan miste kon­troll over dette og de åpne kana­lene misbrukes.

Om barne­ha­gen er på Face­book, vær tydelig med forel­drene om hvor­for dere er der og hva dere for­ven­ter av dem.

Om dere åpn­er for dia­log, hvem skal mod­erere? Hvem skal ha ans­var? Hva kan stå, hva bør slettes? Hvor­dan påvirk­er dette per­son­alet? Hvor­dan påvirk­er det samar­bei­det mel­lom forel­drene og per­son­alet? Hva leg­ger folk i det de skriver?

Plut­selig er man i et dilem­ma for­di folk ikke leg­ger det samme i måten å kom­mu­nis­ere på, ting blir tolket forskjel­lig og man har åpnet opp for en kanal som kan øke menger av mis­forståelser og dermed skade sam­spillet og samarbeidet.

Det er vik­tig å være tydelig med forel­drene at dia­log om bar­na, barne­grup­pa, arbei­dsmåter, prak­tiske sak­er skal foregå i barne­ha­gen. Bruk gjerne Face­book som et nyt­tig verk­tøy for å kom­mu­nis­ere UT barne­ha­gens innhold eventuelt prak­tiske forhold, men ikke som hov­ed­st­ed og ei heller for dialog.

Ønsker barne­ha­gen å være på Face­book, må barne­ha­gen også forholde seg til bilder og hvor­dan de bør pre­sen­teres på nett. Selv om bildene falle inn under det lovlige, med tanke på per­son­vernloven og tilla­telse fra forel­dre, vil jeg også i denne sam­men­heng anbe­fale å anonymis­ere bildene med tanke på hva dere ikke vet.

Mer om barne­hage­blog­ging og etikk HER og Doku­men­tasjon og defin­isjon­s­makt HER

•​Er alle forel­dre rep­re­sen­tert på Face­book / Twit­ter mv. (begge forel­dre om de er skilt)?
•​Skal vi åpne for kom­mu­nikasjon og dia­log via sosiale medi­er, og hva leg­ger vi i begrepene?
•​Om vi åpn­er for dia­log – hvem som skal ha ans­varet for å mod­erere? Hva kan stå? Hva bør slettes?
•​Hvem skal svare på kom­mentar­er? Hvor raskt?
•​Hvor­dan påvirk­er slik dia­log personalet?
•​Hvor­dan kan dette påvirke det samar­bei­det mel­lom forel­drene og personalet?
•​Når blir ufarlige beskjed­er kom­plis­erte dialoger, og hva kan bidra til å kom­plis­ere bildet ytterligere?
•​Hva bidrar til gode pros­ess­er i dialo­gen med foreldrene?
•​Hvem eier innhold­et vi leg­ger ut i kom­mer­sielle kanaler, og kan det misbrukes?
•​Hvor­dan stiller vi oss til reklame i kanalene?
•​Har vi kon­troll på per­son­ifis­er­ing av barn og voksne?