Lyset i mørket

Foto cc: flickr Jere­my Page

Det gode mot det ondet

Divali, er lysfest i hin­duis­men. En mark­er­ing av lyset over mør­ket. Det gode mot det onde, det er et spen­nende utgangspunkt med fire- og femårin­gene i barne­ha­gen til uken. I år starter Divali tred­je novem­ber og var­er til den syvende novem­ber.

Mye av de inntrykkene en del av bar­na får gjen­nom tv, spill og lit­ter­atur han­dler om det gode mot det ondet. I barne­ha­gen jeg job­ber i står Nin­jaer som karak­ter­er sterkt, både i lek og i bar­neteg­ninger kom­mer fasi­nasjo­nen for nin­jaer fram. Bar­nas refer­anser­amme er Lego Nin­ja­go. En del utelek preges også av nin­jaenes krigskun­st, Nin­jut­su. Det betyr ”kun­sten å holde seg skjult”. Gjen­nom spill, bøk­er, dvd-serier og andre inntrykk har mange av bar­na ekstremt god innsikt i dette. I disse fortellin­gene møter vi Sen­sei Wu, en eldre klok mann som er veiled­er for nin­jaene. Han kom­mer innimel­lom med dype filosofiske uttrykk og veile­dende spørsmål. Ser vi på reli­gion er det mange slike veiledere med filosofisk tilnærm­ing, dette kan være fine ele­menter når vi skal snakke om reli­gion i barne­ha­gen.

Religion og høytider

I forbindelse med Øst­landske lær­erstevne var jeg på fore­draget “Høytids­mark­er­ing i barne­ha­gen” (link til boka) med Geir Win­je. Da jeg var stu­dent hadde jeg Geir i faget etikk og reli­gion. Jeg vel­ger her (link til stu­den­tar­bei­der) å by på linken inn til arbei­dsmap­pene mine fra den tiden, jeg håper de av dere som tar dere bry­deri­et med å gå inn der kan til­gi meg for de noe ule­selige sidene. Hvitt på svart er util­givelig når man skal pre­sen­tere tekst for folk, det vet jeg nå.

I barne­ha­gen er etikk og filosofi nok­så dagligdags, vi er gode på å undre oss med barn og ta deres undring på alvor. Etikk kom­mer opp på daglig basis, både i barne­grup­pa og blant oss vok­sne. Reli­gion der­i­mot, kom­mer frem når det er høytider, med innslag av noen unntak. Det er nok­så naturlig, men med alle de spen­nende ele­mentene som lig­ger i de ulike reli­gionene har vi fan­tastiske muligheter til å bidra med økt innsikt og tol­er­anse. For kunnskap og innsikt er to helt konkrete ele­menter i men­neskers tol­er­anse. Kan­skje vi kan bli bedre på å nærme oss reli­gionenes mang­fold gjen­nom reli­gionenes fortellinger. Da kan vi med en konkret og all­menn tilnærm­ing nærme ta for oss reli­gion uten å ta tak i det per­son­lige ved reli­gionene. Slik jeg tolket del­er av det Geir Win­je fore­leste om er det slik at når vi tar for oss kris­ten­dom­men og jul, tar vi ofte for oss det all­menne. Fortellin­gene og tradis­jonene, mens når vi går inn i andre reli­gionene tar vi ofte for oss det ekso­tiske og dermed fremmedgjør vi i større grad andre reli­gion­er.

Syv hensiktsmessige spørsmål

I boken ”Høytids­mark­er­ing i barne­ha­gen” skriv­er Geir Win­je: For å få et nyansert bilde av de reli­gionene en møter i norske barne­hager, kan en- i stede for å se etter likheter og ulikheter med utgangspunkt i foren­klinger- stille sju spørsmål knyt­tet til dem.

Han ref­er­er til reli­gions­forsker Nin­ian Smart som er opp­tatt av å bel­yse reli­gionene fra flere sider. I følge Smart så går man glipp av mange vik­tige sider ved reli­gionene om man er for opp­tatt av hva tilhengerne tror. I boken kom­mer det frem syv dimen­sjon­er ved reli­gion som kan øke kunnskap og tol­er­anse:

1 Den dog­ma­tiske eller filosofiske: Hva slags tros­forestill­inger er sen­trale?

2 Den mytol­o­giske eller nar­ra­tive dimen­sjo­nen: Hvilke fortellinger er sen­trale?

3 Den kul­tiske eller rit­uelle dimen­sjo­nen: Hvilke rit­uelle han­dlinger (inklud­ert høytids­feiringer) er sen­trale?

4 Den etiske eller juridiske dimen­sjo­nen: Hva er rett og galt, godt og ondt, og hvor­dan begrunnes det?

5 Den sosiale eller kollek­tive dimen­sjo­nen: Hvor­dan og i hvilken grad fun­ger­er reli­gio­nen som et fel­lesskap?

6 Den indi­vidu­elle eller psykol­o­giske dimen­sjo­nen: Hvor­dan og i hvilken grad oppleves reli­gio­nen som iden­titetsskapende og sen­tral for den enkeltes per­son­lige utvikling?

7 Den materielle og estetiske dimen­sjo­nen: Hva slags bygninger, kun­st og andre materielle uttrykk er sen­trale?

Win­je påpeker at man må være klar over at ikke alle de syv dimen­sjonene er like rel­e­vante.  Eks: i  folke­lige tradis­jon­er kan den dog­ma­tiske dimen­sjo­nen være min­dre vik­tig enn den sosiale og i noen miljøer er fortellin­gene vik­tigere enn rit­ua­lene. I følge Win­je er det i til­legg vik­tig å stille andre spørsmål slik at man utvikler kunnskap om humanetikk og andre ikke-religiøse livssyn.

Andre viktige refleksjoner

1 Hvilke ideer og verdier er sen­trale?

2 Hvilke han­dlinger og hva slags livsstil forstås i lys av disse ideene og ver­di­ene som gode og vik­tige?

3 Hvor­dan begrunnes etiske valg?

4 Finnes det fortellinger, kun­stut­trykk og annet som kan laste lys over og utdype disse ideene og ver­di­ene?

5 Hva skal til for at det sosialt miljø oppleves som godt?

6 Hva skal til for at et indi­vid opplever sitt liv som menings­fullt og lykke­lig?

Det er vik­tig for de av oss som er ansatt i barne­hage å ha et bevisst forhold til reli­gion, etikk og filosofi. I følge Win­je er det mange felles­men­neske­lige verdier som tem­a­tis­eres og får stor plass i barne­ha­genes daglige virke uten at det kat­e­goris­eres under reli­gion og livssyn, og det er bra. Der­for er høytids­mark­erin­gene gode tid­spunk­ter og tem­a­tis­ere reli­gionene og ele­menter som kan bidra til økt forståelse og tol­er­anse.

Kilde, fore­drag Øst­land­s­ka lær­erstevne  (2013) og bok: “Høytids­mark­er­ing i barne­ha­gen”, Geir Win­je, Høyskole­for­laget, 2010