Når barn spiller spill er det for de de synes det er gøy og de erfar­er gle­den ved å løse prob­le­mer  og mestrin­gen når de kom­mer på neste nivå eller åpn­er nye brett. De erfar­er prob­lem­løs­ning i en nok­så motiv­erende og lite frus­tr­erende set­ting. Vi som job­ber med barn observer­er unger som daglig går løs på ulike utfor­dringer, det er ikke noe unikt i barne­hage sam­men­heng. Men spill kan allikev­el til­føre og åpne opp disse erfarin­gene også for barn som ikke er like begeistret for å prøve å feile. For barn som opplever det å ikke mestre som frus­tr­erende og ugre­it. I til­legg kan spill også gi utfor­dringer og nye muligheter til barn som synes dette er en fan­tastisk måte å leke på. Det kan trig­ger så mye når man er i god spill­flyt.

I en spill­sam­men­heng er noe av kon­septet å prøve og feile, spilleren anser det som en del av leken og får de det ikke til er de ikke ukjente med å søke hjelp der de vet det er støtte  å få. Ofte da hos andre barn, for vi vok­sne er ofte ikke like kjent med løs­ninger og muligheter i endel av spil­lene bar­na er opp­tatt av.

Jeg vil pre­sen­tere en film med en liten prob­lem­løs­er HER og HER er hele fil­men hvor bar­net bruk­er ny kunnskap om reload- knap­pen til å leke med spillet på en ny måte.

Noen kopier­er ved å se på andre og det kan gi økt forståelse. Men vi vok­sne kan ikke ta det for gitt, for av og til kopier­er bar­na det de ser og automa­tis­ert pros­essene. Enkelte lær­er seg struk­turene i spillet ute­nat. Men i pros­essene hvor bar­na selv erfar­er løs­ninger eller får støtte av andre barn eller vok­sne, så åpn­er det opp en lek­ende tilnærm­ing til prob­lem­løs­ning.

Gode spill­van­er, se HER