Av og til spiller vi spill i barne­ha­gen bare for å spille spill.

Der det er sagt, kat­ta ut av sekken! Slik kan man vel ikke si, i hvert fall ikke uten å si noe mer? Noe mer om utvikling? Læring? Sosial utjevn­ing? Kreativ bruk?

Noen ganger spiller vi spill for å spille spill og det kan fremme gode spill­van­er!

Uansett hvor mye man forsøk­er å gjøre noe, bare for å gjøre det, så kan det dukke opp gode begrun­nelser. Spill har egen­ver­di, men selvsagt er det kval­i­ta­tive forskjeller.

Gode spill­van­er er ikke alle for unt, for noen barn synes det er vanske­lig  å stoppe når de spiller. Hvor­for det, kan det være for­di de er midt oppi noe?

-Hvem lik­er vel å avs­lutte noe man er midt oppi? I hvert fall ikke vok­sne, noen ganger er det så vanske­lig for de vok­sne å stoppe midt oppi at de sier “vent litt” helt til det har blitt “vent lenge” og det selv om det ikke er jobb i dri­ver med. Det kan være face­book, pin­ter­est, flickr, word­feud og twit­ter.

Eller når det er tv, særlig nyhetene. Da bare sit­ter de vok­sne der, og ser…

Mens barn som spiller, de er engas­jert og midt oppi noe aktivt, de gjør…

Så, hvor­dan kan man da sørge for at barn får gode spill­van­er og at barne­hage­barn tar med seg gode­spill­van­er inn i tilværelsen som større barn?

Det er det antagelig ikke noe fasitsvar på det, men jeg vil her bidra med noen tips som funker i en barne­hage­sam­men­heng. Er det noe vi i barne­ha­gen er god på sam­men med bar­na, så er det å vise forel­dre hva bar­na deres fak­tisk kan.

For når barn er med sine forel­dre så er de sine forel­dres små barn mens i barne­ha­gen er de super­hel­ter med superkrefter. I barne­ha­gen kan de tilpasse seg, stå på rekke, spise mat­en sin, ta på  den ute­dressen de egentlig ikke ville ha på seg, de kan gå langt på tur, de kan ta på skoa sine selv, de kan kle på seg alt fra topp til tå og de kan til og med spise grønnsak­er….

I barne­ha­gen er bar­na en del av en større gruppe og hvis de ikke tar frem superkreftene sine der, ja da kan det gå trått. Det er så mange som må vente, men så gid­der de andre ikke å vente, så er det den som ikke set­ter i gang som blir sit­tende igjen til slutt mens de andre beveg­er seg videre.

Og dermed blir garder­oben tom for barn, for alle er fer­dig allerede. Det er bare vok­sne igjen og så gøy er det jo heller ikke å være igjen med de vok­sne som hverken er mam­ma eller pap­pa mens vennene har gått ut.

Hjemme trenger de ikke bruke like mye av superkreftene, for da er de hjemme. Og selv om mam­ma og pap­pa har dårlig tid så har de ikke så dårlig tid at de ikke kan vente litt, for da er det bare mam­ma og pap­pa som kom­mer for seint i stede.

Og sånn skal det jo være, men litt kan hjemme lære av barne­ha­gen lell. Men de må være for­sik­tig. For mis­brukes bar­nas barne­hage­su­perkrefter da kan de miste sin kraft.

Trinn en: Avk­lar­ing
Før bar­na starter å spille, avk­lar situ­asjo­nen. I barne­ha­gen kan det plut­selig skje sak­er og vi må gå fra, det aksepter­er bar­na om de er informert.

Trinn to: Avtal
Ofte er det flere barn som ven­ter og vil spille i  barne­ha­gen, det opp­står sosialt sam­spill. I disse set­tin­gene fikser ofte bar­na en del over­ganger selv. Men avtal,  bar­net kan spille på tid, eller til en opp­gave er avs­lut­tet, helst det siste. Her bør man se an, er bar­net i nærheten av å løse en opp­gave så la de gjøre seg fer­dig. Har bar­net net­topp avs­lut­tet en større opp­gave, så kan kan det avs­luttes og er det flere barn tilst­ede kan neste spiller trå til.

Trinn tre: Engas­jer deg
Vis inter­esse, om du vis­er respekt for bar­nets lek og glede ved så spille så får du let­tere gjen­nom­ført en og to.

(Selvsagt er det unntak, barn og situ­asjon­er er forskjel­lig. Dere vok­sne kan tilpass dere, det for­ven­ter vi av bar­na).