Foto cc: flickr Jeremy Page
Det gode mot det ondet
Divali, er lysfest i hinduismen. En markering av lyset over mørket. Det gode mot det onde, det er et spennende utgangspunkt med fire- og femåringene i barnehagen til uken. I år starter Divali tredje november og varer til den syvende november.
Mye av de inntrykkene en del av barna får gjennom tv, spill og litteratur handler om det gode mot det ondet. I barnehagen jeg jobber i står Ninjaer som karakterer sterkt, både i lek og i barnetegninger kommer fasinasjonen for ninjaer fram. Barnas referanseramme er Lego Ninjago. En del utelek preges også av ninjaenes krigskunst, Ninjutsu. Det betyr ”kunsten å holde seg skjult”. Gjennom spill, bøker, dvd-serier og andre inntrykk har mange av barna ekstremt god innsikt i dette. I disse fortellingene møter vi Sensei Wu, en eldre klok mann som er veileder for ninjaene. Han kommer innimellom med dype filosofiske uttrykk og veiledende spørsmål. Ser vi på religion er det mange slike veiledere med filosofisk tilnærming, dette kan være fine elementer når vi skal snakke om religion i barnehagen.
Religion og høytider
I forbindelse med Østlandske lærerstevne var jeg på foredraget “Høytidsmarkering i barnehagen” (link til boka) med Geir Winje. Da jeg var student hadde jeg Geir i faget etikk og religion. Jeg velger her (link til studentarbeider) å by på linken inn til arbeidsmappene mine fra den tiden, jeg håper de av dere som tar dere bryderiet med å gå inn der kan tilgi meg for de noe uleselige sidene. Hvitt på svart er utilgivelig når man skal presentere tekst for folk, det vet jeg nå.
I barnehagen er etikk og filosofi nokså dagligdags, vi er gode på å undre oss med barn og ta deres undring på alvor. Etikk kommer opp på daglig basis, både i barnegruppa og blant oss voksne. Religion derimot, kommer frem når det er høytider, med innslag av noen unntak. Det er nokså naturlig, men med alle de spennende elementene som ligger i de ulike religionene har vi fantastiske muligheter til å bidra med økt innsikt og toleranse. For kunnskap og innsikt er to helt konkrete elementer i menneskers toleranse. Kanskje vi kan bli bedre på å nærme oss religionenes mangfold gjennom religionenes fortellinger. Da kan vi med en konkret og allmenn tilnærming nærme ta for oss religion uten å ta tak i det personlige ved religionene. Slik jeg tolket deler av det Geir Winje foreleste om er det slik at når vi tar for oss kristendommen og jul, tar vi ofte for oss det allmenne. Fortellingene og tradisjonene, mens når vi går inn i andre religionene tar vi ofte for oss det eksotiske og dermed fremmedgjør vi i større grad andre religioner.
Syv hensiktsmessige spørsmål
I boken ”Høytidsmarkering i barnehagen” skriver Geir Winje: For å få et nyansert bilde av de religionene en møter i norske barnehager, kan en- i stede for å se etter likheter og ulikheter med utgangspunkt i forenklinger- stille sju spørsmål knyttet til dem.
Han referer til religionsforsker Ninian Smart som er opptatt av å belyse religionene fra flere sider. I følge Smart så går man glipp av mange viktige sider ved religionene om man er for opptatt av hva tilhengerne tror. I boken kommer det frem syv dimensjoner ved religion som kan øke kunnskap og toleranse:
1 Den dogmatiske eller filosofiske: Hva slags trosforestillinger er sentrale?
2 Den mytologiske eller narrative dimensjonen: Hvilke fortellinger er sentrale?
3 Den kultiske eller rituelle dimensjonen: Hvilke rituelle handlinger (inkludert høytidsfeiringer) er sentrale?
4 Den etiske eller juridiske dimensjonen: Hva er rett og galt, godt og ondt, og hvordan begrunnes det?
5 Den sosiale eller kollektive dimensjonen: Hvordan og i hvilken grad fungerer religionen som et fellesskap?
6 Den individuelle eller psykologiske dimensjonen: Hvordan og i hvilken grad oppleves religionen som identitetsskapende og sentral for den enkeltes personlige utvikling?
7 Den materielle og estetiske dimensjonen: Hva slags bygninger, kunst og andre materielle uttrykk er sentrale?
Winje påpeker at man må være klar over at ikke alle de syv dimensjonene er like relevante. Eks: i folkelige tradisjoner kan den dogmatiske dimensjonen være mindre viktig enn den sosiale og i noen miljøer er fortellingene viktigere enn ritualene. I følge Winje er det i tillegg viktig å stille andre spørsmål slik at man utvikler kunnskap om humanetikk og andre ikke-religiøse livssyn.
Andre viktige refleksjoner
1 Hvilke ideer og verdier er sentrale?
2 Hvilke handlinger og hva slags livsstil forstås i lys av disse ideene og verdiene som gode og viktige?
3 Hvordan begrunnes etiske valg?
4 Finnes det fortellinger, kunstuttrykk og annet som kan laste lys over og utdype disse ideene og verdiene?
5 Hva skal til for at det sosialt miljø oppleves som godt?
6 Hva skal til for at et individ opplever sitt liv som meningsfullt og lykkelig?
Det er viktig for de av oss som er ansatt i barnehage å ha et bevisst forhold til religion, etikk og filosofi. I følge Winje er det mange fellesmenneskelige verdier som tematiseres og får stor plass i barnehagenes daglige virke uten at det kategoriseres under religion og livssyn, og det er bra. Derfor er høytidsmarkeringene gode tidspunkter og tematisere religionene og elementer som kan bidra til økt forståelse og toleranse.
Kilde, foredrag Østlandska lærerstevne (2013) og bok: “Høytidsmarkering i barnehagen”, Geir Winje, Høyskoleforlaget, 2010
