Når barn bruker datamaskiner i barnehagen eller i andre sammenhenger hvor det er flere barn tilstede, er det ofte både fysisk aktivitet rundt de barna som ser på og ikke er i direkte kontakt med det digitale verktøyet. Det er også endel andre spennende prosesser som foregår rundt en datamaskin i barnehagen. De som deltar fra passasjersiden er sjeldent passive tittere når en gruppe barn står rundt en datamaskin eller det er en iPad/nettbrett. Det er ofte deltagelse og samarbeid, jeg ser slike prosesser jevnlig og vil hevde at det er mulig at de som står rundt kan få med seg og tilsynelatende lære like mye som de som sitter og utøver. Men det handler selvsagt både om barna og de oppgavene/spillene de holder på med.
Da jeg snublet over dette innlegge (se under) på TED.COM, ett av de fineste nettstedene jeg vet om, så bidro det til at jeg ønsket å lære ennå mer om barn, IKT og læring. Jeg ble også nysgjerrig på om det er noe ny Norsk forskning rundt disse tingene. Jeg sitter jo primært og drodler rundt egne erfaringer og egne refleksjoner i praksisfeltet, jeg har ikke veldig god innsikt i hva som skjer andre steder. Jeg kjenner til at Nina Bølgan og Lila Moberg m.fl er inne på barn, IKT og læring i endel tekster.
Sugata Mitra gjennomførte et prosjekt med utgangspunkt i hvordan barn kan lære seg selv, et spennende prosjekt om læring og motivasjon. Flere steder ute i rurale strøk av India satte han opp stasjoner med datamaskiner og gjorde dem tilgjengelig for barn. En av funnene i dette prosjektet var nettopp det at det er ikke bare den med kontrollen over handlingen som lærte. I denne sammenhengen lot det seg måle hva barna hadde tilegnet seg av kunnskap. Barna rundt lærte like mye og det foregikk mye sosialt samspill. I prosjektet oppdaget de at barn skapte egne læringsmuligheter for å tilegne seg ennå mer kunnskap. Det var fattige barn med lite materielle ressurser men enkelte av dem gikk til det skrittet at de lærte seg engelsk slik at de kunne komme videre i dataleken og dermed komme videre i å lære ennå mer.
