Dokumentasjon og definisjonsmakt

Ungene lær­er gjen­nom egen lek, i sam­spill og i kreative pros­ess­er. Kan­skje er det der de lær­er mest? Vi vok­sne skal være obser­vante på hva som skjer slik at vi kan bidra der det er nød­vendig sam­tidig som vi må trå var­somt for ikke å øde­legge dynamikken i leken for­di vi ønsker å til­føre bar­na reflek­sjon rundt sin egen virk­somhet. Vi vok­sene kan i iver etter å se fag i hverda­gen lett definere situ­asjon­er vi doku­menter­er uten å vite særlig om hva som fak­tisk skjer i det enkelte barnet.

Barn lær­er forskjel­lig og det er ikke gitt at de har lært det vi ønsker bare for­di vi vok­sne hadde våre mål og inten­sjon­er. Vi kan si noe om målset­tin­gene i våre plan­lagte aktiviteter, så kan vi eval­uere opp mot det vi ser og men­er har skjedd etter­på. Men lærin­gen hos bar­na lar seg vanske­lig måle og der­for bør vi vare var­somme med å definere for mye av den antat­te lærin­gen. Vi kan heller beskrive det vi observer­er og reflek­tere rundt dette i etterkant.

Når vi doku­menter­er i barne­ha­gen er det vik­tig at vi gjør oss noen reflek­sjon­er om disse pros­essene. Det skal godt gjøres å fri seg fra egen mening og tolk­ing når man doku­menter­er,  men det er nyt­tig i første omgang å obser­vere det som fak­tisk skjer og så forsøke å beskrive uten å tenke for mye fagom­råder og Ram­me­plan. Inten­sjo­nen bør være, i størst mulig grad, fange det som fak­tisk skjer. Frir man seg fra behovet for å definere og  knyt­tet situ­asj­nen til fagom­råder i ram­me­pla­nen, men­er jeg at det er let­tere å få til.

Barne­hage­folk er i stor grad vant til å obser­vere og ta i bruk ret­ningslin­jer og metoder rundt det. Barnein­ter­vju er også en nyt­tig metode når man skal doku­mentere, men også her er det en del avveg­in­ger og etiske ret­ningslin­jer å følge (mer om barnein­ter­vju ved en seinere anledning…)

Reflek­sjonene rundt selve obser­vasjonene kan komme etter hvert og med fordel være med i doku­men­tasjo­nen.  Fremhev at det er dine reflek­sjon­er rundt situ­asjo­nen du observerte og vis at du er bevisst din defin­isjon­s­makt. Om man skal doku­mentere bar­nas egen virk­somhet og ønsker å trekke frem fag i det som skjer kan det være hen­sik­tsmes­sig  å  sam­tale med bar­net i etterkant av aktiviteten.  Det avhenger selvsagt av bar­nets alder, situ­asjon, kon­tekst andre involverte osv. De vok­sne må til enhver tid vur­dere ut i fra situ­asjo­nen, egen defin­isjon­s­makt og etikk. Slik det er med de fleste situ­asjon­er i barne­ha­gen. Dette gjør vi i vårt møte med bar­na, forel­dre og kol­leger i barne­hage hverda­gen, vi må også gjøre det i vår dokumentasjon.

Vi vok­sne kan ta en situ­asjon og trekke frem flere fagom­råder og meninger mens bar­net som er i situ­asjo­nen har en helt annen tilnærm­ing og noen helt andre pros­jek­ter på gang enn vi tilsynela­tende ser. Men vi kan beskrive det vi ser og selvsagt koble det til Ram­me­planene om vi men­er det er rett for den gitte situ­asjo­nen, men bevis­st­gjøring rundt dette kan til­føre mye faglig utvikling på flere plan hos oss voksne.

Bruk­er vi doku­men­tasjon og blogg på en slik måte, kan vi som blog­ger fra barne­ha­gen og våre kol­le­gaer på huset, få ennå mer ut av de situ­asjonene som løftes frem på blogg.

Aktiviteter og hen­delser i barne­ha­gen kan ha utgangspunkt i flere opphav, både i vok­snes ini­tia­tiv og inspi­rasjon fra andre sted­er men ofte er det bar­na selv som startet det hele. Vi vet at det er mye fly­tende over­ganger, som det er i det meste som skjer i barne­ha­gen. Den vok­sne i situ­asjo­nen må stole på seg selv og vur­dere, det opp­står antagelig ingen irre­versible hen­delser annet enn at man tolk­er feil i sin vur­der­ing under­veis i doku­men­tasjo­nen. Men om vi byr på oss selv kan vi vok­sne i barne­ha­gen få  mer ut av den doku­men­tasjo­nen som gjøres og vi blir får et veldig tilgjen­gelig forum for erfaringslæring.

Når det er organ­is­erte aktiviteter og de vok­sne har en plan så er det veldig nyt­tig å reflek­tere litt rundt de inten­sjonene man hadde og eval­uer­ing av hvor­dan det fak­tisk ble i doku­men­tasjo­nen. Eval­uere i etterkant de mål man hadde for opp­legget, enten det startet hos bar­na selv eller den vok­sne. Har den vok­sne tredd inn og deltatt i å dra aktiviteten/prosjektet  videre er dette nyt­tige erfaringer og reflek­tere rundt.

Når det doku­menteres fra bar­nas egen lek og små hverdagshen­delser, start med å observ­er og beskriv det du konkret ser frem­for å definere det du tror bar­net dri­ver med og får utav det.

Det er også nyt­tig og reflek­tere rundt bar­nas egne aktiviteter men det er veldig vik­tig å være åpen og bevisst den defin­isjon­s­mak­ten man har. Det er selvsagt av inter­esse å snakke om ram­me­pla­nens fagom­råder, men er det antall, rom og form bare for­di bar­net lek­er med stein og det er flere stein­er i ulike for­mer? Eller kan vi snakke om fagom­råder når vi vok­sne bruk­er vår kom­petanse i veiled­nin­gen og møte med bar­na og bidrar til en bevis­st­gjøring hos bar­net rundt dette?

Det er ikke fasitsvar da det naturligvis vil variere fra ulike kon­tek­ster og situ­asjon­er til de indi­vider som er involvert, være seg barn eller voksne.

Noen som har inn­spill til dette så er det veldig flott om det formi­dles i kommentarfeltet