Det er viktig å være bevisst hva og hvordan man formidler når man blogger fra en barnehage.
Jeg dokumenterer barn og voksnes virksomhet på blogg. Bloggen er et galleri og dynamisk arkivskap. Men i tillegg dukker det stadig opp nye sider og fordeler med at vi blogger. Det hele er ganske inspirerende. Men det er viktig å tenke etikk i en slik prosess.
Personvern, der har vi et klart lovverk. Jeg har valgt å bruke anonymiserte bilder av ulike årsaker. Ved å anonymisere bildene kommer situasjonen mer frem, det er prosessene og situasjonene som er viktig å dokumentere i denne sammenhengen, ikke hvilke barn som er med på hva.
Individer, se an barna og de andre involverte. Hva synes de selv er greit om at situasjonen publiseres. Selv om bilder anonymiseres kan enkelte barn gjennkjennes av foreldre og andre barn p.g.a klær.
Kontekst, i denne sammenhengen er det greit å ha positsitvt fokus. Skal man ta opp mer problematiserende problemstillinger for å vise hvordan man jobber med det i barnegruppa er det greit å styre unna bilder fra situasjonen, selv om de anonymiseres. Hvis man skal bruke bilder i slike sammenhenger bør bildene være fabrikerte og det må komme fram.
Grunn til dette er at det ikke skal være noe åpning for at det kan trekkes ut hvem som gjorde hva uansett hvor lite relevant det virker for oss som jobber med barna og dokumentasjonen. For foreldre og barn selv er det ytterst relevant og kan oppleves støtende.
Fabrikert illustrerende eks:
Samme bilde kan naturlig nok gi ulik opplevelse av en kontekst avhengig av teksten knyttet til bilde. Når vi skal formidle fra barnehagen er det viktig å tenke på hvordan dette kan oppfattes for barn og foreldrene. Ingen skal føle seg uthengt. Situasjoner vi opplever som ufarlige og hverdagslige, kan oppfattes ugreie på blogg for de involverte.
“Barnehageblogging og etikk | Pedagogisk Praksis” ended up being
a terrific posting, can’t help but wait to look
at much more of ur blogs. Time to spend a bit of time on the net haha.
Regards ‑Leanna