Fra Tegning Til Fortelling

Bloggen Myr­ertop­pen barne­hage har over­tatt for Bar­neteg­n­ings­bloggen. Resul­tater fra tilnær­min­gen “fra teg­n­ing til fortelling” pre­sen­teres da i barne­hage­bloggen hvor all doku­men­tasjo­nen legges. Vi arbei­der  en del med barn og IKT og ped­a­gogisk bruk av doku­men­tasjon på blogg.

Bar­neteg­n­ings­bloggen Fra Teg­n­ing Til Fortelling
Bar­neteg­ninger og bar­nas egne fortellinger er både til inspi­rasjon for vok­sne og barn. Enkelte barn elsker og teg­ne og vil gjerne gjøre det ofte, da kan det være stas og opp­for­dre bana å sette fortelling til teg­nin­gene sine. Enkelte barn teg­n­er lite, da er det fint om vi ansat­te kan opp­muntre dem til å teg­ne litt av og til. Gjerne ved å opp­for­dre dem til å teg­ne teg­n­ing til fortellinger og his­to­ri­er de formi­dler. Når bar­na møtes av de vok­sne og hveran­dre i deres kreative utfold­else opp­står det mange fine muligheter. Det kan være “her og nå”, skaper­gle­den. Det kan være gle­den over å formi­dle, og bli møtt på det. Det kan være oppløf­tende når det de skaper vis­es for grup­pa, forel­dre, andre vok­sne og barn. De å bli tatt på alvor når de kom­mer med inn­spill. Det å bli sett og hørt i sam­tale. Barn har som vi vet mye å bidra med, de som regel er bedre på å være i øye­b­likket enn oss vok­sne og de kan ofte være mer kreative i sine utsagn, kon­klusjon­er og sin utfold­else da de ikke er så regel­styrt ennå som gjerne vi vok­sne. Der­for er bar­neteg­ninger, bar­nas kom­mentar­er til disse og inn­spill generelt av stor ver­di. En ver­di som må for­valtes og brukes med bevis­s­thet. Det er gledelig å kunne dele av dette til andre som er opp­tatt og inter­essert i barn, læring og kreativitet. Men for meg er det vik­tig med anonymis­erin­gen da jeg som vok­sen umulig kan sette meg inn i alt et barn ønsker å formi­dle og hva bar­net men­er om det samme når det har blitt ung­dom.

Som pedagogisk dokumentasjon:

Ped­a­gogisk doku­men­tasjon består av en pros­ess og et innhold som sier noe om hva bar­na sier og gjør, og hvor­dan man bruk­er dette mate­ri­alet i videre ped­a­gogisk arbeid. Fra teg­n­ing til fortelling kan benyttes som ped­a­gogisk doku­men­tasjon. Den fanger opp hva bar­na sier om opp­sat­te temaer, det bar­net er opp­tatt av og det som engas­jer­er dem. Vi kan benytte mate­ri­alet på ulike måter over­for per­son­al­grup­pa, i vårt arbeid på basen med bar­na og mot forel­drene.

Mål

Vi skal jevn­lig doku­mentere hva bar­na er opp­tatt av, hva vi job­ber med og den kreative utviklin­gen som finner sted hos bar­na. Både i deres teg­neutvikling og i de muntlig fortellinger.

Både gjen­nom reflek­sjon og eval­uer­ing av pros­essene som finner sted.

Rammefaktorer:

Tilgjen­gelig utstyr som ark og spisse farg­er, huske og jevn­lig spisse farge­blyan­tene. Ingent­ing er bedre enn nyspis­sa farg­er for både barn og vok­sne, det i seg selv er inspir­erende.

Ved barneintervju må vanlige etiske forholdsregler ivaretas:

Vi skal være vare for hva bar­net vil, bar­net skal ha lyst til å delta. Det skal være åpne spørsmål slik at det ikke blir noe rik­tig eller galt svar. Bar­net skal ikke ledes, men vis­es inter­esse og opp­merk­somhet. Det er det bar­net selv formi­dler som er av inter­esse.

Innhold:

Teg­ninger, gul­lko­rn, fortellinger og reflek­sjon­er fra bar­na.

Arbeidsmåte:

Teg­neak­tiviteter med vok­sne tilst­ede. Det kan være uformelle eller mer vok­sen­styrte avhengig av hva vi har mulighet til og hvor­dan dagen arter seg. Av og til forteller bar­na his­to­ri­er ved måltid eller i andre set­tinger, mens teg­nin­gene teg­nes inspir­ert av his­to­rien i etterkant.

Etter­ar­bei­det består av å skanne teg­ninger, sam­le inn his­to­riene og legge resul­tatene ut på blogg.

Ikke alt pass­er å pub­lis­ere og vi anonymis­er­er av flere årsak­er. Både av hen­syn til per­son­vern men også for­di det er his­to­rien, teg­nin­gen og pros­essene vi er i vi ønsker å ha fokuset på.

Teg­ne­fer­dighet skal ha ingen betyd­ning for pub­lis­er­ing. Det han­dler i stor grad om hva bar­na har å fortelle om sine teg­ninger.