Klare selv med litt støtte

På avdel­ing Hum­lene bestemte vi oss tidlig for at ”topp stemn­ing” skulle være utgangspunk­tet i hverda­gen. Så hver gang vi mer­ket at stemnin­gen dalte var det veldig enkelt å spørre seg ”Hvor­for er det ikke topp stemn­ing nå?”. Hum­lene er en avdel­ing med ettåringer og deres første møte med barne­ha­gen, daglige spørsmål vi ansat­te må spørre oss selv:

Hva påvirk­er pos­i­tivt? Hvor­dan kan vi skape mer av det?”

Hva påvirk­er neg­a­tivt? Hva kan vi gjøre for å unngå det?”

Endring av vakter, rutiner og planer

Dagene og ukene har gått på avdel­ing Hum­lene. Vi har fått nye barn på til­ven­ning som tilsynela­tende ble trygge på oss og sine omgivelser tidligere enn barn som hadde vært hos oss en stund

lenger. Det er nok­så syn­lig hva det er som påvirk­er hvert enkelt barn både i både pos­i­tiv og neg­a­tiv ret­ning.

Hva trenger hvert enkelt barn? Hva er det som skaper usikker­het hos de som virk­er usikre? Hvilke fak­tor­er er tilst­ede når det er topp stemn­ing? Fokuset “topp stemn­ing” bidrar til at vi er i beveg­else med våre ruti­n­er, innhold og ped­a­gogiske virke. Vi beveg­er oss med bar­na.

Fokuset på “Topp stemn­ing” skaper en observerende hold­ning rundt alt av ruti­n­er, vi får en sys­tem­a­tisk tilnærm­ing i hverda­gen ut fra para­me­teret “topp stemn­ing”. Ettåringer på til­ven­ning leg­ger ikke skjul på hvor­dan de har det, vi merk­er om det er topp stemn­ing eller ikke — men hva er topp nok topp stemn­ing? Det som er vik­tig for oss er relasjonene vi har til bar­na, de til oss og relasjonene dem i mel­lom. Når vi har fokus på topp stemn­ing job­ber vi i prak­sis med med­virkn­ing, vi job­ber med gode relasjon­er og det resul­ter­er i at vi kon­stant job­ber med at bar­na blir sett og hørt.

Individuelle behov

Det lig­ger mye omsorg i bestrebelsen etter topp stemn­ing. Det vari­er­er fra barn til barn hva som skal til for å få den gode stemnin­gen, holde på den og hvilke fak­tor­er som bry­ter den. Det kan være den min­ste lille ting i til­ven­ningspe­ri­o­den: at ett annet barn kom­mer for nær, døra åpnes, den lukkes(!!) den nærmeste vok­sne fly­t­ter på seg, en vok­sen fra en annen avdel­ing opp­søk­er vår vok­sen ute og disse avledes av sam­tale og er ukon­sen­tr­ert i 15 sekun­der. Det er utrolig små mar­gin­er og vi må være ”på ballen” hele tiden. Dette skaper et veldig inter­es­sant arbei­dsmiljø for oss barne­hage­folk som er opp­tatt av mel­lom­men­neske­lige forhold.

De ansattes tilst­ede­værelse, blikk, omsorg, obser­vasjon og han­dling har så stor betyd­ning for bar­nas hverdag. Det lig­ger en utrolig makt og et stort ans­var i dette. Der­for er reflek­sjon og eval­uer­ing av både prak­sis og etiske prob­lem­still­inger avgjørende for kvaliteten i vårt arbeid.

De små mar­gin­ene, tilst­ede­værelsen og indi­vidu­elle behov har vært store fak­tor­er i til­ven­ningsti­den. Det har vært litt “unn

tak­stil­stand” ett par måned­er i opp­starten, men denne “unntak­stil­standen” er kick starten i disse bar­nas barne­hagekar­riere og det er avgjørende at vi job­ber med ett åpent sinn slik at vi kan tilpasse oss bar­na og deres behov. En del av disse behovene er i utvikling, de er ikke kon­stante og vi må der­for stadig revur­dere og eval­uere våre ruti­n­er og prak­sis.

Nå er alle bar­na trygge på oss vok­sne på Hum­lene, rommene og de andre bar­na. Vi har job­bet tett med naboavdelin­gen under­veis. Ved passende anled­ninger har vi hatt besøk av noen toåringer og vok­sne fra

avdelin­gen har jevn­lig vært innom. Vi har besøkt toårin­gene i små pul­jer, og vi har vært sam­men en del mor­gen­er. Dette har vi tatt veldig lang­somt, slik at bar­na i sitt tem­po har fått muligheten til å danne relasjon­er med barn og vok­sne på toår­savdelin­gen. Dette har gjort at vi nå har barn på Hum­lene som er trygge på barn og vok­sne fra naboavdelin­gen. De er trygge når de er hos oss, eller vi hos dem. Tryg­ghet er grunnlaget for all ped­a­gogisk prak­sis, det er avgjørende for trivsel, lek og læring.

Dette gjør vi:

Vi har bevisst val­gt bort primærkon­takt. Det vil nok for noen oppleves som ett under­lig valg da barne­hager i åre­vis har hatt mye fokus på

primærkon­tak i til­ven­nin­gen. Vår begrun­nelse for å gå bort fra det er at det gjør bar­na mer sår­bare om ved­k­om­mende vok­sen ikke er tilst­ede, det vet vi av erfar­ing fak­tisk kan skje i barne­hagever­den. Folk blir syke. Vi øns­ket der­for ikke å legge opp til at bar­na og forel­drene skulle starte med en forståelse av at deres tryg­ghet primært skulle henge på en av våre ansat­te. Vi val­gte der­for å starte med primærteam, men alle ansat­te var opp­merk­somme og tilst­ede under­veis. Vi har vært bevisst på å ta ting lang­somt for bar­na og vi har alle vært tilst­ede hele tiden. Til­ven­ning er som nevnt litt unntak­stil­stand, vi må være for­beredt på alt. Ped­a­go­gene har ikke tatt ut plan­tid i til­ven­ningspe­ri­o­den og vi har pri­or­itert bort møter. Nå er alle bar­na trygge så vi tar opp plan­tid og møte­virk­somhet som til van­lig drift, men vi må selvsagt fremde­les være for­beredt på alt.

Vi starter av og til dagen sam­men med toårin­gene, det er få barn før åtte og dette gjør vi så vi kan bli en fin gjeng for lek. Ettårin­gene har godt av å se toårin­gene som lek­for­bilder. Dette gjorde vi også med enkelte av bar­na i til­ven­nin­gen da net­topp dette med lek­for­bilder var vik­tig. De fleste har spist frokost hjemme, men vi har mat tilgjen­gelig for de som har behov for det.

Måltider

Dermed avviklet vi den den felles frokosten vi startet med i aug. Vi har fly­t­tet måltidet til det inner­ste rom­met for ro og fokus. Bar­na står opp og spis­er til så ulike tider før de kom­mer til oss i barne­ha­gen, vi benyt­ter heller den tiden med å være tett på bar­na i deres lek og de som ikke har spist kan fint få frokost hos oss.

Lun­sjen starter vi ca 10:15, det er brød­mat da det er vik­tig at bar­na får i seg mat før sov­ing. Det vari­er­er hvem som er opp­tatt i lek, er ute eller vis­er tydelig at de er sul­tene. Så vi ser an forhold­ene og bar­na. Målset­ting er rolig måltid med kos og sam­tale. Lun­sjen kan starte med at en vok­sen og tre barn går og spis­er, de sit­ter sam­men ved ett bort og spis­er og snakker sam­men. Når en eller flere er fer­dig, går de ut av rom­met og nye barn kom­mer inn. Eller det kan starte med to vok­sne og seks barn fordelt på to bord. Det kom­mer an på oms­tendighetene, dags­for­men og hvert enkelt barn. De som er ute kan fort­sette og leke ute.

Ingen barn skal bli tatt ut av lek for­di ett annet barn er sul­ten.

Der­for har vi lun­sj fra 10.15–11:30. Etter mat er det sov­ing. Noen blir tidlig trøtte, noen står opp 5:00 mens andre sover til 7:00. Der­for leg­ger bar­na seg også til ulike tid­spunkt i barne­ha­gen når de er ett år. Noen sover lenge mens andre sover kort. Så dagene blir litt vari­erte for hvert enkelt barn. Vi men­er at det vik­tig­ste når du er ett år er å få dine indi­vidu­elle behov dekket, da er det økt sannsyn­lighet for at vi alle får til topp stemn­ing. Grup­petil­hørigheten og forståelsen for andres behov er noe vi job­ber med under­veis og at dette er en del av pro­gresjo­nen som lig­ger i det å gå i barne­ha­gen.

Det er varm mat fra ca 13:00–14:30 og etter hvert som bar­na våkn­er til og vis­er tegn på at de vil ha mat så får de det. På samme måte som med tidlig lun­sjen, vi rullerer. Hos ettårin­gene er det ingen målset­ting om felles måltid for hele avdelin­gen. Vi opplever at ettårin­gene får mere matro og hyggelige sam­taler når vi gjør det slik. Det er uansett alltid noen ven­ner å spise sam­men med og det blir let­tere for de vok­sne å ha fokus på matro og hyggelig prat når man ikke er så mange på en gang.

Utetid

Enkelte barn er veldig tydelige på at de vil ut mens andre nok­så tydelig har helt andre plan­er. Vi forsøk­er å møte de som vil ut og sam­tidig ha en viss rotasjon slik at alle er ute. Nå i opp­starten har ikke det nød­vendigvis vært hver dag. Vi tar først ut en liten del­e­gasjon med tre barn sam­men med en vok­sen, da blir det ro og god stemn­ing i garder­oben. Deretter er det en ny del­e­gasjon og en vok­sen til. Så kan det være at ett barn fra første del­e­gasjon ønsker å komme inn, før en evnt tred­je del­e­gasjon går ut. Vi får en naturlig flyt i opp­gaver og over­ganger gjen­nom dagen. Alle trenger ikke gjøre alt på en gang og det gir bedre vilkår for topp stemn­ing.

Når ett barn er kald og vil inn, må ikke vi vok­sne følge og kle av alle fjorten. Vi kan hjelpe det ene bar­net med dets behov, så kan de resterende som er ute fort­sette å leke ute. De bar­na som ikke har kom­met ut ennå kan fort­sette å kle på seg for så å gå ut og leke. Ettårin­gene har rel­a­tivt kort varighet i uteleken sam­men­liknet med en tre eller femåring, dermed trenger ikke våre ruti­n­er være tilpas­set andre enn ettårin­gene. Vi skal ha gode opplevelser, også ute. Der­for kan utetid for våre yng­ste variere med alt fra 15 min til over en time. Etter hvert når de kom­mer inn, en etter en eller i små pul­jer, så kan de gå til vasken og plaske/vaske hen­dene selv. Dette kan bli en fin liten stund for noen få, frem­for at alle skal vaske hen­dene sam­tidig for å rekke ett felles måltid.

Fokusdager, planlagte aktiviteter og felles utetid

Vak­tlis­tene har også vært endret under­veis for økt flek­si­bilitet ut i fra hva avdelin­gen har hatt behov for. Med inn­fridd målset­ting om tryg­ghet i barne­grup­pa så ønsker vi nå å endre vak­tene nok en gang slik at vi kan få til ett par fokus­dager i uka. På fokus­da­gene ønsker vi større flek­si­bilitet med tanke på innhold, mer rom for utetid og ønskede aktiviteter. Dermed har vi lagt til rette for at alle fire ansat­te skal være på jobb til kl 9:00 disse dagene.

Vi har hver dag fokus på lek, relasjon­er og topp stemn­ing. Det krev­er tett oppføl­ging og lite dis­trak­sjon­er. Når man skal ha aktiviteter med ettårin­gene kan man kun gjøre det, mul­ti­task­ing, ta i mot beskjed­er fra andre etc funker dårlig. Bar­na er i beveg­else og er fly­k­tige i hva de er opp­tatt av. Vi ønsker at de skal få mulighet til å erfare og sanse, oppleve og skape. Der­for er det vik­tig og

organ­is­ere oss på en slik måte at vi kan være i beveg­else med bar­na. Vi skal ha tid og rom, nærvær og tette relasjon­er. Det er helt avgjørende.

Fokustid, pedagogisk for -og etterarbeid

Vi job­ber kon­tin­uerlig med ped­a­gogisk innhold og doku­men­tasjon. Nå som til­ven­nin­gen er over vil vi jobbe mer med ped­a­gogisk doku­men­tasjon.