Klare selv med litt støtte

På avdel­ing Hum­lene bestemte vi oss tidlig for at ”topp stemn­ing” skulle være utgangspunk­tet i hverda­gen. Så hver gang vi mer­ket at stemnin­gen dalte var det veldig enkelt å spørre seg ”Hvor­for er det ikke topp stemn­ing nå?”. Hum­lene er en avdel­ing med ettåringer og deres første møte med barne­ha­gen, daglige spørsmål vi ansatte må spørre oss selv:

Hva påvirker pos­i­tivt? Hvor­dan kan vi skape mer av det?”

Hva påvirker neg­a­tivt? Hva kan vi gjøre for å unngå det?”

Endring av vak­ter, ruti­ner og planer

Dagene og ukene har gått på avdel­ing Hum­lene. Vi har fått nye barn på til­ven­ning som tilsynela­tende ble trygge på oss og sine omgivelser tidligere enn barn som hadde vært hos oss en stund

lenger. Det er nokså syn­lig hva det er som påvirker hvert enkelt barn både i både pos­i­tiv og neg­a­tiv retning.

Hva trenger hvert enkelt barn? Hva er det som skaper usikker­het hos de som virker usikre? Hvilke fak­torer er tilst­ede når det er topp stemn­ing? Fokuset “topp stemn­ing” bidrar til at vi er i beveg­else med våre ruti­ner, innhold og ped­a­gogiske virke. Vi beveger oss med barna.

Fokuset på “Topp stemn­ing” skaper en observerende hold­ning rundt alt av ruti­ner, vi får en sys­tem­a­tisk tilnærm­ing i hverda­gen ut fra para­me­teret “topp stemn­ing”. Ettåringer på til­ven­ning leg­ger ikke skjul på hvor­dan de har det, vi merker om det er topp stemn­ing eller ikke — men hva er topp nok topp stemn­ing? Det som er vik­tig for oss er relasjonene vi har til barna, de til oss og relasjonene dem i mel­lom. Når vi har fokus på topp stemn­ing job­ber vi i prak­sis med med­virkn­ing, vi job­ber med gode relasjoner og det resul­terer i at vi kon­stant job­ber med at barna blir sett og hørt.

Indi­vidu­elle behov

Det lig­ger mye omsorg i bestrebelsen etter topp stemn­ing. Det vari­erer fra barn til barn hva som skal til for å få den gode stemnin­gen, holde på den og hvilke fak­torer som bry­ter den. Det kan være den min­ste lille ting i til­ven­ningspe­ri­o­den: at ett annet barn kom­mer for nær, døra åpnes, den lukkes(!!) den nærmeste vok­sne fly­t­ter på seg, en vok­sen fra en annen avdel­ing opp­søker vår vok­sen ute og disse avledes av sam­tale og er ukon­sen­tr­ert i 15 sekun­der. Det er utrolig små mar­giner og vi må være ”på ballen” hele tiden. Dette skaper et veldig inter­es­sant arbei­dsmiljø for oss barne­hage­folk som er opp­tatt av mel­lom­men­neske­lige forhold.

De ansattes tilst­ede­værelse, blikk, omsorg, obser­vasjon og han­dling har så stor betyd­ning for bar­nas hverdag. Det lig­ger en utrolig makt og et stort ans­var i dette. Der­for er reflek­sjon og eval­uer­ing av både prak­sis og etiske prob­lem­still­inger avgjørende for kvaliteten i vårt arbeid.

De små mar­gin­ene, tilst­ede­værelsen og indi­vidu­elle behov har vært store fak­torer i til­ven­ningsti­den. Det har vært litt “unn

tak­stil­stand” ett par måneder i opp­starten, men denne “unntak­stil­standen” er kick starten i disse bar­nas barne­hagekar­riere og det er avgjørende at vi job­ber med ett åpent sinn slik at vi kan tilpasse oss barna og deres behov. En del av disse behovene er i utvikling, de er ikke kon­stante og vi må der­for stadig revur­dere og eval­uere våre ruti­ner og praksis.

Nå er alle barna trygge på oss vok­sne på Hum­lene, rommene og de andre barna. Vi har job­bet tett med naboavdelin­gen under­veis. Ved passende anled­ninger har vi hatt besøk av noen toåringer og vok­sne fra

avdelin­gen har jevn­lig vært innom. Vi har besøkt toårin­gene i små pul­jer, og vi har vært sam­men en del mor­gener. Dette har vi tatt veldig lang­somt, slik at barna i sitt tempo har fått muligheten til å danne relasjoner med barn og vok­sne på toår­savdelin­gen. Dette har gjort at vi nå har barn på Hum­lene som er trygge på barn og vok­sne fra naboavdelin­gen. De er trygge når de er hos oss, eller vi hos dem. Tryg­ghet er grunnlaget for all ped­a­gogisk prak­sis, det er avgjørende for trivsel, lek og læring.

Dette gjør vi:

Vi har bevisst valgt bort primærkon­takt. Det vil nok for noen oppleves som ett under­lig valg da barne­hager i åre­vis har hatt mye fokus på

primærkon­tak i til­ven­nin­gen. Vår begrun­nelse for å gå bort fra det er at det gjør barna mer sår­bare om ved­k­om­mende vok­sen ikke er tilst­ede, det vet vi av erfar­ing fak­tisk kan skje i barne­hagever­den. Folk blir syke. Vi øns­ket der­for ikke å legge opp til at barna og forel­drene skulle starte med en forståelse av at deres tryg­ghet primært skulle henge på en av våre ansatte. Vi val­gte der­for å starte med primærteam, men alle ansatte var opp­merk­somme og tilst­ede under­veis. Vi har vært bevisst på å ta ting lang­somt for barna og vi har alle vært tilst­ede hele tiden. Til­ven­ning er som nevnt litt unntak­stil­stand, vi må være for­beredt på alt. Ped­a­go­gene har ikke tatt ut plan­tid i til­ven­ningspe­ri­o­den og vi har pri­or­itert bort møter. Nå er alle barna trygge så vi tar opp plan­tid og møte­virk­somhet som til van­lig drift, men vi må selvsagt fremde­les være for­beredt på alt.

Vi starter av og til dagen sam­men med toårin­gene, det er få barn før åtte og dette gjør vi så vi kan bli en fin gjeng for lek. Ettårin­gene har godt av å se toårin­gene som lek­for­bilder. Dette gjorde vi også med enkelte av barna i til­ven­nin­gen da net­topp dette med lek­for­bilder var vik­tig. De fleste har spist frokost hjemme, men vi har mat tilgjen­gelig for de som har behov for det.

Måltider

Dermed avviklet vi den den felles frokosten vi startet med i aug. Vi har fly­t­tet måltidet til det inner­ste rom­met for ro og fokus. Barna står opp og spiser til så ulike tider før de kom­mer til oss i barne­ha­gen, vi benyt­ter heller den tiden med å være tett på barna i deres lek og de som ikke har spist kan fint få frokost hos oss.

Lun­sjen starter vi ca 10:15, det er brød­mat da det er vik­tig at barna får i seg mat før sov­ing. Det vari­erer hvem som er opp­tatt i lek, er ute eller viser tydelig at de er sul­tene. Så vi ser an forhold­ene og barna. Målset­ting er rolig måltid med kos og sam­tale. Lun­sjen kan starte med at en vok­sen og tre barn går og spiser, de sit­ter sam­men ved ett bort og spiser og snakker sam­men. Når en eller flere er fer­dig, går de ut av rom­met og nye barn kom­mer inn. Eller det kan starte med to vok­sne og seks barn fordelt på to bord. Det kom­mer an på oms­tendighetene, dags­for­men og hvert enkelt barn. De som er ute kan fort­sette og leke ute.

Ingen barn skal bli tatt ut av lek fordi ett annet barn er sulten.

Der­for har vi lunsj fra 10.15–11:30. Etter mat er det sov­ing. Noen blir tidlig trøtte, noen står opp 5:00 mens andre sover til 7:00. Der­for leg­ger barna seg også til ulike tid­spunkt i barne­ha­gen når de er ett år. Noen sover lenge mens andre sover kort. Så dagene blir litt vari­erte for hvert enkelt barn. Vi mener at det vik­tig­ste når du er ett år er å få dine indi­vidu­elle behov dekket, da er det økt sannsyn­lighet for at vi alle får til topp stemn­ing. Grup­petil­hørigheten og forståelsen for andres behov er noe vi job­ber med under­veis og at dette er en del av pro­gresjo­nen som lig­ger i det å gå i barnehagen.

Det er varm mat fra ca 13:00–14:30 og etter hvert som barna våkner til og viser tegn på at de vil ha mat så får de det. På samme måte som med tidlig lun­sjen, vi rullerer. Hos ettårin­gene er det ingen målset­ting om felles måltid for hele avdelin­gen. Vi opplever at ettårin­gene får mere matro og hyggelige sam­taler når vi gjør det slik. Det er uansett alltid noen ven­ner å spise sam­men med og det blir let­tere for de vok­sne å ha fokus på matro og hyggelig prat når man ikke er så mange på en gang.

Utetid

Enkelte barn er veldig tydelige på at de vil ut mens andre nokså tydelig har helt andre planer. Vi forsøker å møte de som vil ut og sam­tidig ha en viss rotasjon slik at alle er ute. Nå i opp­starten har ikke det nød­vendigvis vært hver dag. Vi tar først ut en liten del­e­gasjon med tre barn sam­men med en vok­sen, da blir det ro og god stemn­ing i garder­oben. Deretter er det en ny del­e­gasjon og en vok­sen til. Så kan det være at ett barn fra første del­e­gasjon ønsker å komme inn, før en evnt tredje del­e­gasjon går ut. Vi får en naturlig flyt i opp­gaver og over­ganger gjen­nom dagen. Alle trenger ikke gjøre alt på en gang og det gir bedre vilkår for topp stemning.

Når ett barn er kald og vil inn, må ikke vi vok­sne følge og kle av alle fjorten. Vi kan hjelpe det ene bar­net med dets behov, så kan de resterende som er ute fort­sette å leke ute. De barna som ikke har kom­met ut ennå kan fort­sette å kle på seg for så å gå ut og leke. Ettårin­gene har rel­a­tivt kort varighet i uteleken sam­men­liknet med en tre eller femåring, dermed trenger ikke våre ruti­ner være tilpas­set andre enn ettårin­gene. Vi skal ha gode opplevelser, også ute. Der­for kan utetid for våre yng­ste variere med alt fra 15 min til over en time. Etter hvert når de kom­mer inn, en etter en eller i små pul­jer, så kan de gå til vasken og plaske/vaske hen­dene selv. Dette kan bli en fin liten stund for noen få, frem­for at alle skal vaske hen­dene sam­tidig for å rekke ett felles måltid.

Fokus­dager, plan­lagte aktiviteter og felles utetid

Vak­tlis­tene har også vært endret under­veis for økt flek­si­bilitet ut i fra hva avdelin­gen har hatt behov for. Med inn­fridd målset­ting om tryg­ghet i barne­gruppa så ønsker vi nå å endre vak­tene nok en gang slik at vi kan få til ett par fokus­dager i uka. På fokus­da­gene ønsker vi større flek­si­bilitet med tanke på innhold, mer rom for utetid og ønskede aktiviteter. Dermed har vi lagt til rette for at alle fire ansatte skal være på jobb til kl 9:00 disse dagene.

Vi har hver dag fokus på lek, relasjoner og topp stemn­ing. Det krever tett oppføl­ging og lite dis­trak­sjoner. Når man skal ha aktiviteter med ettårin­gene kan man kun gjøre det, mul­ti­task­ing, ta i mot beskjeder fra andre etc funker dårlig. Barna er i beveg­else og er fly­k­tige i hva de er opp­tatt av. Vi ønsker at de skal få mulighet til å erfare og sanse, oppleve og skape. Der­for er det vik­tig og

organ­is­ere oss på en slik måte at vi kan være i beveg­else med barna. Vi skal ha tid og rom, nærvær og tette relasjoner. Det er helt avgjørende.

Fokustid, ped­a­gogisk for –og etterarbeid

Vi job­ber kon­tin­uerlig med ped­a­gogisk innhold og doku­men­tasjon. Nå som til­ven­nin­gen er over vil vi jobbe mer med ped­a­gogisk dokumentasjon.