Myrertoppens barnehagebloggMyrertoppen i sosiale medierInten­sjo­nen med å blogge fra barne­ha­gen er å ha en are­na for sys­tem­a­tis­er­ing av ped­a­gogisk doku­men­tasjon. Vi skaper oss et gal­leri og dynamisk arkivskap.  Vi har av ulike grun­ner val­gt å anonymis­ere bildene og job­ber bevisst med etikkiken rundt det å doku­mentere vår virk­somhet på nett.

Gjen­nom å blogge ser vi i større grad hva som rør­er seg av aktiviteter og pros­jek­ter på huset, mens de pågår. Det skaper engas­je­ment og gir inspi­rasjon. Vi har arkiv vi kan gå tilbake i. Det er let­tere å doku­mentere virk­somheten vår, se de store lin­jene og opp­sum­mere prak­sisen da vi lett kan linke til tidligere inn­legg som vis­er sam­men­hen­gen i vårt arbeid med bar­na. Den ped­a­gogiske doku­men­tasjo­nen sys­tem­a­tis­eres på en tilgjen­gelig måte. Man får lett over­sikt over de fagom­rå­dene man har val­gt å doku­mentere. De kan bli let­tere å få innblikk i vek­tin­gen av fagom­rå­dene da det naturlig nok doku­menteres fra de tin­gene man er mest opp­tatt med.

Med å doku­mentere på blogg og bevisst bruke stikko­rd kan det bli let­tere å se koblin­gene mel­lom det du gjør, har gjort og bør gjøre mer av. Når du bruk­er link fra et blog­ginn­legg til et annet opp­står det en dynamikk og en over­sikt som er helt unik.

Når barn og vok­sne er syke, har de et vin­du inn i barne­ha­gen og kan på den måten følge med på tross av at de er hjemme. Enkelt indi­vider kan løftes frem gjen­nom at vi doku­menter­er deres arbeid, alle trenger å bli sett og at arbeidet/innsatsen deres verd­settes-også voksne.

I Myr­ertop­pen barne­hage hen­ter vi vår ped­a­gogiske inspi­rasjon og målset­ting fra Reg­gio Emil­ias filosofi om lyt­tende ped­a­gogikk. Vi bruk­er pros­jek­tar­beid og ped­a­gogisk doku­men­tasjon aktivt i vår barne­hageprak­sis men vi savnet et sted der vi kunne sam­le, vise fram og arki­vere på en god måte. Der­for denne bloggen.

Hos oss vek­t­leg­ger vi at selve den ped­a­gogiske pros­essen er et like stort fokus som det fer­di­ge pro­duk­tet. Ofte har bar­net vel så stor glede av pros­essen i det å være med på å lage et pro­dukt, som pro­duk­tet i seg selv. Og vi ønsker at inspi­rasjo­nen skal fly­te alle veier! Dette han­dler både om ini­tia­tiv til pros­jek­ter og å videreutvikle de.

Vi søk­er å syn­lig­gjøre begge del­er for forel­drene: Vi doku­menter­er den pros­essen vi er i gjen­nom bilder og tekst, slik at forel­drene får innblikk i hva bar­na dri­ver med til daglig. Sam­tidig får bar­na med seg sine fer­di­ge pro­duk­ter hjem, vi under­vur­der­er ikke vik­tigheten av at barn får gjen­nom­ført noen pros­jek­ter som ender i konkrete resul­tater til å ta med hjem.

På denne måten men­er vi å kunne gi forel­drene en hel­het­sop­plevelse av barne­hage­hverda­gen, og dermed bidra til et rik­tigere bilde av hvor­dan bar­na deres har det i barne­ha­gen. Det er imi­dler­tid ikke alltid at alle bar­na har vært med på det samme, det avhenger av hva bar­na selv har hatt inter­esse for og hvilke aktiviteter de ønsker å delta på.

Alle barne­hager i Norge har også overordnede sen­tralt bestemte kunnskapsmål å forholde seg til. Ram­me­pla­nen for barne­hager er et rel­a­tivt åpent, men for­p­lik­tende doku­ment vi i barne­ha­gen er pålagt å følge.

Denne bloggen har vi organ­is­ert på en slik måte at Ram­me­pla­nens inten­sjon­er tydelig framgår i det vi gjør og leg­ger fram som ped­a­gogisk doku­men­tasjon. De pros­jek­tene vi hold­er på med, og doku­men­tasjo­nen som legges ut på bloggen, er der­for defin­ert under ett av de syv fagom­rå­dene, samt navn på den basen som har laget det og andre evt stikko­rd man finner nyttige.

Med bak­grunn i det som er nevnt oven­for er håpet at vi med dette kan stå bedre rustet mot en sys­tem­a­tis­er­ing som virk­er hem­mende på spon­tan­iteten og bar­nas med­virkn­ing, og skaper et rom for sys­tem­a­tis­er­ing av den ped­a­gogiske doku­men­tasjo­nen. Vi job­ber dermed ikke etter ett sys­tem, men står fritt, uavhengig og dynamisk.

Bloggen gir oss mulighet til å revur­dere tidligere erfaringer og hen­delser. Det skapes ikke bare tilgjen­gelige min­ner men også rekon­struk­sjon­er av det som har skjedd. Dermed kan vi bygge videre på og ta i bruk veletablerte erfaringer.

Vi kan delta i kon­struk­sjo­nen av nye teori­er om barns læring og kunnskap­skon­struk­sjon med vår egen doku­men­tasjon som grunnlag.

Vi deltar i pro­duk­sjo­nen av ny kunnskap under forut­set­nin­gen at vi prak­tis­er­er kon­tin­uelig selvre­flek­sjon. Det er en utfor­dring som kan gi inspi­rasjon og økt engasjement.

Når så alt dette er sagt så er det og vik­tig å fremheve vik­tigheten av de øye­b­likkene, møtene, kunnskapsdannelsen/og utvek­slin­gen som skjer i frileken.
Vi kan doku­mentere en brøkdel av det som skjer i løpet av en barnehagehverdag.